Søndagen er her og jeg må si åpent at jeg koser meg masse. Akkurat nå ligger jeg faktisk i senga og skriver blogginnlegg til neste uke, samt svarer på alle spørsmål jeg har fått i dag.
Hva synes faren til barnet ditt om at du nevner han på bloggen og forteller om problemene hans?
Jeg vet ikke hva han synes egentlig da vi snakker sjeldent om bloggen. Vi har samarbeid rundt datteren vår, og jeg respekterer at han ønsker ikke å figurere på bloggen min. Alt annet jeg forteller om eller nevner her handler om mine erfaringer og opplevelser.
Er alle historiene fra gjestebloggerne på bloggen din ekte?
Ja, de er helt ekte. I den forstand at jeg får dem fra ekte folk. Om de fant på noe eller ikke kan jeg ikke sjekke så velger å stole på vedkommende.
Hvor ofte reiser du til Russland?
Det blir ca annerhvert år. Jeg vet at det er ganske sjeldent, men vi snakker med familien vår så og si daglig ellers.
Skal du være hjemme i sommer?
Nå er vi så værsyke at vi begynte faktisk å se på noen reiser. Så jeg tror det blir ei uke ute et sted, men om det ikke går skal vi kose oss hjemme. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!
Det var det for i dag. Spør i vei på innboksen eller her, så svarer jeg neste søndag!
XOXO Tastaturheks
I dag har jeg vært gjesteblogger på snap til Uperfekte Piker. Det var veldig tøft og lærerikt, da jeg møtte flere folk som skrev til meg og fortalte sine historier. Jeg valgte å blogge om det å være kronisk singel. Ja, det finnes faktisk slik begrep som psykologer og terapeuter fikk øye for nå.
Det ble skrevet noen artikler om tema, så det er faktisk ikke noe jeg drive å kokkelurer på selv.
Om du sliter med å finne kjæreste og lurer på om du kan være en av oss, kronisk single, så har jeg laget tro typiske kjennetegn på oss. Les og finn ut om det er noe du finner ved deg selv.
Kronisk single trives hverken som single eller i et forhold
Det stemmer hundre og et prosent for min del. Jeg sier jeg trives som singel og det gjør jeg til en viss grad, men egentlig ønsker jeg meg en kjæreste, men klarer ikke trives i et forhold heller. Dog hadde jeg aldri flotte velfungerende forhold, så det er vanskelig å svare bastant da.
Kronisk single har liste med krav til partnere
Man prøver å kontrollere hvilken partner man skal få, og gjerne strebe litt etter den ultimate kjæreste hvor ting skal klaffe perfekt. Jeg for min del har også en liste og jeg går ikke på date med menn som ikke svarer mesteparten kravene fra lista mi. Dette kan føre til at man blir veldig rigid i sine krav og kanskje går glipp av passende partner kun fordi en ikke tilfredstiller et par krav på lista.
Kronisk single liker dating bedre enn et forhold
Jeg synes dating er gøy, selv om hos meg kompliseres det med angst. Når det kommer til forhold så synes jeg det er skummelt. Jeg vil helst være på det dating stadiet hvor alt er rosen rosa og man kan holde viss avstand og bare kose seg. Å komme hverandre virkelig nært er utrolig skummelt og farlig for min psyke, derfor holder jeg på dating i åresvis.
Man trenger ikke ha alle kjennetegn for å havne i kategori kronisk singel. Men jeg har alle tre, og derfor er situasjonen min ganske komplisert. Jeg jobber med saken med min psykolog. Man blir ikke kronisk singel ut av ingenting som regel, derfor bør du starte med å jobbe med seg selv om du fant disse kjennetegn hos deg selv.
Noen som kjenner seg igjen?
XOXO Tastaturheks
Hei ho, nå har vi gått ilag med Eva (Evaswindow blogg) og fikset en Facebook gruppe til våre bloggere som bor her i Stavanger, Sandnes og Jæren. Så dere er hjertelig velkomne!
I gruppa tenker vi å dele blogginnlegg, heie på hverandre, starte diskusjoner og utvikle ideer, planlegge sammenkomst, fotoshooter og mye mye mer. Jeg håper flere ønsker å være med og vi får mange medlemmer etter hvert.
Nå er det bare å melde seg på- her er linken!
XOXO Admin Lena aka Tastaturheks
Foto: RÅ Foto
Det er bare å være ærlig- denne uken gikk det helt ræva med tanke på blogging og tall. Jeg falt skikkelig på blogglista og var utrolig umotivert på grunn av sykdommen forrige fredag. Det går virkelig i bølger og daler med blogging nå for tiden, selv om jeg har klare planer og skriver flere artikler på forhånd. Uansett tar det på når man er ikke særlig i form.
En ting til som gjør meg sur og trist er at jeg stadig observerer bloggere som skifter mening, livsstil og sine tanker. Childfree blir hønemammaer, de som ikke spiser kjøtt begynner å bruke pelskåper, først sier man at man skal aldri eksponere barna sine og det er fy fy, men så legger ut alt om barnet sitt etter man ble mor da.
Dette gjør meg forvirret og trist. Forrige uke ble jeg også kontaktet av en avis med spørsmål om mitt blogginnlegg kunne publiseres i debatt. Jeg takket først ja, men etterpå leste jeg utdraget og ble mildt sagt forskrekket. Jeg virket jo ganske bastant og aggressiv i mine utsagn på bloggen. Jeg kjente meg ikke igjen! I livet er jeg ganske pysete og forsiktig person, mens på bloggen er jeg tøffere enn toget. Begynner Tastaturheksa ta over og bli mitt alter ego?
Alt jeg ønsker jo er å bruke bloggen min som en slags terapi og være ekte og genuin, Men kanskje det er ikke mulig? Slike tanker sitter jeg med nå, så det blir kanskje litt roligere for meg i sosiale media i noen uker fremover også.
Blir dere lei dere av blogging og sosiale media periodevis?
XOXO Tastaturheks
Foto: Unsplash
Jeg leser nå i KK at en kjent skuespiller Hillary Duff fikk masse prep for at datteren på noen få måneder har fått hull i ørene. Det ble en skikkelig diskusjon på Facebook. Hvor tidlig kan barn få hull i ørene? Kan foreldrene bestemme selv noe sånt?
Personlig så har jeg utrolig ambvialent forhold til øredobber og hull i ørene. Det at prosessen forbindes med smerter, man merkes for livet og det at det er stort sett kvinner som får hull i ørene gir meg assosiasjoner med stempling av dyr. Rett og slett. Jeg tok valget selv i alderen av 23. Da hadde jeg en ganske stor krise i livet og ville gjøre noe drastisk. Så jeg gikk og tok hull i begge ørene. Påfølgende uke slet jeg skikkelig med betennelse og smerter og angret grovt på det jeg har fikset i stand på meg selv.
Mine foreldre har alltid respektert mine grenser og det at kroppen min tilhører bare meg. Dette er jeg takknemlig for. Jeg fikk velge selv, og skulle jeg angre så er det bare meg å skylde på. Jeg valgte å ikke ta hull i ørene på datteren min. Det er hennes kropp og jeg har ingen rett å bestemme over den. Jeg føler at det er litt trist når jeg ser mammaer si at de kan bestemme slik. Det å utføre noe innrep på barna bør bunne i behovet for helsehjelp eller noe som kan heve livskvalitet. Ikke for å pynte barnet til voksnes stolhet og ære.
Jeg tviler sterkt på at en åtte måneder gammel baby har nytte og forståelse av å bruke øredobber. Heller noe helsefremmede effekt.
Så mitt svar er nei. Foreldrene har ikke rett å bestemme over kropper til barna sine. Så nei til øredobber på babyer.
Hva er deres mening?
XOXO Tastaturheks
Jeg er mor til en datter som snart er tenåring og hun er ikke så glad i grønnsaker. Multivitamin tilskudd er vanlig matvare hjemme hos oss, siden hun trenger nødvendige mineraler og næringsstoffer. Men så oppdaget jeg flere triks som får henne til å spise mer grønnsaker. Deler gjerne med dere i håp om at det vil hjelpe.
Smoothie
Min datter liker smoothie, på lik linje med flere barn. Jeg blander spinat i smoothier med bær, på samme måte som avokado. Slik spiser hun mer grønnsaker.
Smoothie is
Hvis barnet ikke er glad i smoothie kan man prøve å lage smoothie is. Tilsett mer bananer for de gir alltid søt smak til smoothier. Så frys smoothie til is. Oppskriften kan du finne her med instruksjon steg- for -steg.
Lasagne
Man kan lage lasagne med grønnsaker istedenfor kjøttdeig. Barna liker pasta og kan derfor spise lasagne uten å merke noe særlig til grønnsaker. Kutt dem gjerne i veldig små biter. Oppskriften finner du her.
Pizza
Man kan lage pizza på samme måte. Putt grønnsaker i fyll med grønnsaksdeig så saken er løst!
Pynt maten
Husk at fint pyntet mat kan spises lettere av barn på grunn av kreativ utseende. Her finner du oppskrift på salat, og på lik linje kan du lage flere oppskrifter.
Hva er dine hemmeligheter for å få barna til å spise grønnsaker?
XOXO Tastaturheks
Ikke så lenge siden skreve jeg et blogginnlegg om alkohol og barn. Åpenhjertet fortalte jeg om at jeg drikker aldri foran barnet mitt. Det er noe som handler om prinsipp for meg, og noe jeg mener er viktig for min datter. Nå har jeg ingen mål om å fremstå perfekt og fortelle til dere at mitt barn har aldri opplevd rus i livet sitt. Dessverre på grunn av mitt dårlige ekteskap har barnet mitt vært vitne til fest og rus i hjemmet, og det er noe som jeg vil ha skyldfølelse for resten av livet mitt, selv om det ikke er meg som drev med dette, men jeg er mor og min oppgave er å skåne barnet mitt. Derfor velger jeg avholds og rusfritt liv som det lille jeg kan gjøre for henne slik at hun slipper å oppleve mamma med glass i handa.
Etter jeg har lagt innlegget ut traff jeg mange rare reaksjoner. Jeg kjørte igang spørreundersøkelse på min instagram profil og utrolige 70 prosent av respondenter svarte at de synes det er helt innafor å kose seg med noe alkoholholdig i glasset med barna tilstedet.
Nå sitter jeg her som et stort spørsmålstegn. Hvorfor er det så viktig med rus ( ja, alkohol er rusmiddel) før barna har lagt seg? Er behovet for å oppleve rus så stor at man ikke kan vente et par timer om kvelden? Jeg spør nå bare!
Generelt synes jeg at det er altfor mange folk i Norge som elsker å sippe vin: Ofte og vel. Jeg ser det ukentlig i sosiale media. Helgekos er forbundet hos mange med et glass eller to. ” Noe rødt i glasset” heter det på mange Facebook statuser. Slik skjer det hver uke. Når det kommer til ferie og høytider observerer jeg sånt enda hyppigere. Ikke snakke om lørdager på byen. Jeg elsker å spasere meg en tur i den friske luften og kikke på den nydelige byen min. Men mine kveldsopplevelser ødelegges av fulle folk. Før hadde jeg ingen bil og på veien hjem i bussen virket det som de eneste edru folk på bussen var meg og sjåfør. Jeg trenger ikke å nevne her at fulle folk er utrolig ekle. Jeg hater fulle folk. Også om personen er litt “brisen” er dette SYKT SYKT ekkelt, og jeg skulle aldri klart å date en slik person.
Det overrasker meg når nordmenn begynne å spøke med det at jeg er russisk. Det drikkes vel vodka i hjemlandet mitt. Men tro meg, jeg har aldri i hele mitt liv sett så fulle folk som i Norge. Folk som kaster opp rett utenfor utested, som mister bevisstheten og som ikke klarer å styre seg på noe som helst måte. Når det kommer til sosiale ting, slik som dans eller sosialt hygge er nordmenn fremme med øl eller vin. Ellers klarer dem ikke bli utadvente og sosiale, menn klarer ikke by damer på dans, og omvendt.
Med andre ord, jeg skjønner ikke hvorfor folk i Norge må ruse seg for å ha det koselig og gøy. Noen som vet svaret?
XOXO Tastaturheks
Det er fredag og jeg sitter her med morgen-te og leser en hårreisende artikkel som flinke journalister i NRK har publisert. Den handler om ei dame med diagnose endometriose som fikk avslag på søknaden sin om arbeidsavklaringspenger dersom hun ikke lar legene skjære vekk livmora si. Jeg vet hvem kvinnen er da er jeg medlem i samme gruppa på Facebok. I likhet med flere tusener kvinner der.
Fordi at jeg nemlig har samme diagnose. Min diagnose heter adenomyose og går ut på at det er endometriose som befinner seg inne i livmora og ikke sprer seg til andre organer i bekkenet. Denne greia ble først oppdaget sommeren 2018, og jeg fikk svar på mine syke menssmerter og store blødninger ved mens som tappet meg for blod mer effektiv enn Drakula klarer. Denne tilstanden gjør at jeg må ta blodstoppende hver måned og går på jerntilskudd fast (som jeg betaler for selv for øvrig). Ellers blir jeg så blodfattig at jeg ikke klarer å gå to meter uten å holde i rekkeverket.
Jeg spurte min gynekolog om jeg kunne gjennomføre hysterektomi (fjerning av livmor), men det var noe hun frarådet meg. Tilstanden min er minimal og kan gå tilbake av seg selv etter overgangsalder. Altså smak på dette: Mine umenneskelige blødninger og smerter ved mens er minimal tilstand. Dette svekker livskvaliteten min kraftig hver måned. Jeg fryser og knasker smertestillende, jeg må ta egenmelding fra jobb, Jeg er sykt heldig med stillingen min som innebærer kontorjobb og fleksitid, slik at jeg kan ta meg fri og avspasere, eller komme på jobb senere når smertestillende virket først. Men ikke alle kan få slik ordning på arbeid, noe som betyr at de må være hjemme. Jeg kan ikke forestille meg engang de smertene kvinner med stor grad av endometriose lever med! Siden mine menssmerter bare er “minimal tilstand”.
Så tilbake til operasjon som behandling. Gynekologen min mente at en slik operasjon ikke er en quick fix på tilstanden. Min adenomyose lar seg behandle slik, siden man ikke har livmor- har man ikke problem. Men det er ikke tilfellet med endometriose! Siden den kan befinne seg rundt i magen overalt! Skal man fjerne da ALT i magen hvor endometriosen herjer uhemmet?!
Alle oppegående mennesker forstår jo at enhver operasjon innebærer risiko: Man kan plutselig få bivirkninger av narkose, blødninger, skade på tarmen og nærliggende organer, noe som er vanlig ved slike operasjoner, samt mer smerter og betennelser i etterkant. Jeg snakker ikke nå om psykiske skader som ei kvinne i 20-årene får ved å fjerne livmor. Tenk å ikke ha mulighet til å få barn. Det er ganske hardt og det blir verre om man ikke oppnår bedring og skjønner at operasjonen var unødvendig egentlig!
Her er mitt spørsmål til NAV, Har det fullstendig rabla for dere der oppe? Hvordan kan man KREVE at en person skal fjerne kroppsdelene sine? Hvordan kan en tvinge en pasient i en svært sårbar livssituasjon å gå gjennom en risikofylt operasjon når det er ikke snakk om liv og død? Jeg håper dere aldri vil komme i en slik livssituasjon hvor dere bokstavelig talt sitter uten brød på bordet og kravet om å få mat og overleve er å kutte i kroppen sin og fjerne kroppsdeler. Helt seriøst? Sånt umenneskelig shit har jeg aldri møtt i russland eller andre land som Norge kaller for barbariske.
Jeg liker ikke slik utvikling mildt sagt og sitter her og nesten hyperventilerer. for jeg har jo angst. hva om NAV krever at jeg tar lobotomi for å bli friskere i neste omgang? Finnes det grenser for galskapet her i landet mon tro?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto
På onsdagen postet jeg et innlegg om min mening om det å bli organdonor. Så klart hadde den reaksjoner. Jeg er egoistisk og jeg fortjener ikke bli reddet om jeg blir syk og diverse greier som folk med svær rettferdighetssans lirer fra seg når dem føler at noe er urettferdig. Og vet du hva: Jeg forstår dere kjempegodt. Dere som er så sure og mener jeg ikke burde være ærlig om mine valg.
Det føles utrolig urettferdig at noen ikke gidder å donere sine friske innvollene mens andre skal donere og berge denne egoistiske selvgode drittsekken fra døden. Mens andre kanskje fortjener dette mer?
Saken er at jeg har og gedigen rettferdighetssans. Den får meg til å grine om noe er urettferdig eller heller rope og slå om jeg føler at det absolutt ikke burde være slik!
Men til deres og min skuffelse må jeg meddele at livet ER urettferdig generelt. Sånn er det bare. Om dere blir sure nå igjen så her er noen spørsmål til dere til å reflektere over.
– Er det rettferdig at jeg ikke ønsker flere barn, men blir gravid tross prevensjon og min voksne alder og tar abort mens nabodama på 25 med hus, god jobb, mann og med livets største ønske om å bli mor er ufrivillig barnløs?
– Er det rettferdig at du spiser sunt, trener og passer på kroppen som bare du kan, men får kreft og naboen din drikker og fester, røyker og spiser junkfood, men lever til 90 uten eneste sykdom?
– Er det rettferdig at du ikke røyker eller drikker, passer på kostholdet og trener, men dør og de friske organene dine vil bli gitt til en som drakk hele livet og skadet kroppen sin, men fikk leve lenger enn deg og fikk alle de friske organene dine?
– Er det rettferdig at vi sitter her i Norge og syter over det at vi spiser for mye kjøtt mens folk andre delen av verden dør av sult?
Denne lista her er uendelig. Noe kan vi regulere i samfunnet til at dette blir noenlunde rettferdig, og noe kan vi ikke gjøre rettferdig. Sånn er det bare. Uansett hvor mye vi prøver går det ikke an. Samt at rettferdighets forståelsen varierer fra folk til folk. Livet ER urettferdig og KAN IKKE kontrolleres. Slutt å rope og bruke energi på dette!
XOXO Tastaturheks