Viktig informasjon til bloggere fra Stavanger og omegn!

bloggere
Hei ho, nå har vi gått ilag med Eva (Evaswindow blogg) og fikset en Facebook gruppe til våre bloggere som bor her i Stavanger, Sandnes og Jæren. Så dere er hjertelig velkomne!
I gruppa tenker vi å dele blogginnlegg, heie på hverandre, starte diskusjoner og utvikle ideer, planlegge sammenkomst, fotoshooter og mye mye mer. Jeg håper flere ønsker å være med og vi får mange medlemmer etter hvert.
Nå er det bare å melde seg på- her er linken!
XOXO Admin Lena aka Tastaturheks

 

Jeg er så sliten av dobbeltmoral blant bloggere

livet
Foto: RÅ Foto
Det er bare å være ærlig- denne uken gikk det helt ræva med tanke på blogging og tall. Jeg falt skikkelig på blogglista og var utrolig umotivert på grunn av sykdommen forrige fredag. Det går virkelig i bølger og daler med blogging nå for tiden, selv om jeg har klare planer og skriver flere artikler på forhånd. Uansett tar det på når man er ikke særlig i form.
En ting til som gjør meg sur og trist er at jeg stadig observerer bloggere som skifter mening, livsstil og sine tanker. Childfree blir hønemammaer, de som ikke spiser kjøtt begynner å bruke pelskåper, først sier man at man skal aldri eksponere barna sine og det er fy fy, men så legger ut alt om barnet sitt etter man ble mor da.
Dette gjør meg forvirret og trist. Forrige uke ble jeg også kontaktet av en avis med spørsmål om mitt blogginnlegg kunne publiseres i debatt. Jeg takket først ja, men etterpå leste jeg utdraget og ble mildt sagt forskrekket. Jeg virket jo ganske bastant og aggressiv i mine utsagn på bloggen. Jeg kjente meg ikke igjen! I livet er jeg ganske pysete og forsiktig person, mens på bloggen er jeg tøffere enn toget. Begynner Tastaturheksa ta over og bli mitt alter ego?
Alt jeg ønsker jo er å bruke bloggen min som en slags terapi og være ekte og genuin, Men kanskje det er ikke mulig? Slike tanker sitter jeg med nå, så det blir kanskje litt roligere for meg i sosiale media i noen uker fremover også.
Blir dere lei dere av blogging og sosiale media periodevis?
XOXO Tastaturheks

 

Har foreldrene rett til å bestemme over kroppen til barna sine?

Foto: Unsplash

Jeg leser nå i KK at en kjent skuespiller Hillary Duff fikk masse prep for at datteren på noen få måneder har fått hull i ørene. Det ble en skikkelig diskusjon på Facebook. Hvor tidlig kan barn få hull i ørene? Kan foreldrene bestemme selv noe sånt?
Personlig så har jeg utrolig ambvialent forhold til øredobber og hull i ørene. Det at prosessen forbindes med smerter, man merkes for livet og det at det er stort sett kvinner som får hull i ørene gir meg assosiasjoner med stempling av dyr. Rett og slett. Jeg tok valget selv i alderen av 23. Da hadde jeg en ganske stor krise i livet og ville gjøre noe drastisk. Så jeg gikk og tok hull i begge ørene. Påfølgende uke slet jeg skikkelig med betennelse og smerter og angret grovt på det jeg har fikset i stand på meg selv.
Mine foreldre har alltid respektert mine grenser og det at kroppen min tilhører bare meg. Dette er jeg takknemlig for. Jeg fikk velge selv, og skulle jeg angre så er det bare meg å skylde på. Jeg valgte å ikke ta hull i ørene på datteren min. Det er hennes kropp og jeg har ingen rett å bestemme over den. Jeg føler at det er litt trist når jeg ser mammaer si at de kan bestemme slik. Det å utføre noe innrep på barna bør bunne i behovet for helsehjelp eller noe som kan heve livskvalitet. Ikke for å pynte barnet til voksnes stolhet og ære.
Jeg tviler sterkt på at en åtte måneder gammel baby har nytte og forståelse av å bruke øredobber. Heller noe helsefremmede effekt.
Så mitt svar er nei. Foreldrene har ikke rett å bestemme over kropper til barna sine. Så nei til øredobber på babyer.
Hva er deres mening?
XOXO Tastaturheks

 

Slik får du barnet ditt å spise mer grønnsaker i fem enkle steg

boks
Jeg er mor til en datter som snart er tenåring og hun er ikke så glad i grønnsaker. Multivitamin tilskudd er vanlig matvare hjemme hos oss, siden hun trenger nødvendige mineraler og næringsstoffer. Men så oppdaget jeg flere triks som får henne til å spise mer grønnsaker. Deler gjerne med dere i håp om at det vil hjelpe.
Smoothie
Min datter liker smoothie, på lik linje med flere barn. Jeg blander spinat i smoothier med bær, på samme måte som avokado. Slik spiser hun mer grønnsaker.
Smoothie is
Hvis barnet ikke er glad i smoothie kan man prøve å lage smoothie is. Tilsett mer bananer for de gir alltid søt smak til smoothier. Så frys smoothie til is. Oppskriften kan du finne her med instruksjon steg- for -steg.
Lasagne
Man kan lage lasagne med grønnsaker istedenfor kjøttdeig. Barna liker pasta og kan derfor spise lasagne uten å merke noe særlig til grønnsaker. Kutt dem gjerne i veldig små biter. Oppskriften finner du her.
 
Pizza
Man kan lage pizza på samme måte. Putt grønnsaker i fyll med grønnsaksdeig så saken er løst!
Pynt maten
Husk at fint pyntet mat kan spises lettere av barn på grunn av kreativ utseende. Her finner du oppskrift på salat, og på lik linje kan du lage flere oppskrifter.
Hva er dine hemmeligheter for å få barna til å spise grønnsaker?
XOXO Tastaturheks

 

Sårt at så mange nordmenn må ruse seg for å ha det gøy

Ikke så lenge siden skreve jeg et blogginnlegg om alkohol og barn. Åpenhjertet fortalte jeg om at jeg drikker aldri foran barnet mitt. Det er noe som handler om prinsipp for meg, og noe jeg mener er viktig for min datter. Nå har jeg ingen mål om å fremstå perfekt og fortelle til dere at mitt barn har aldri opplevd rus i livet sitt. Dessverre på grunn av mitt dårlige ekteskap har barnet mitt vært vitne til fest og rus i hjemmet, og det er noe som jeg vil ha skyldfølelse for resten av livet mitt, selv om det ikke er meg som drev med dette, men jeg er mor og min oppgave er å skåne barnet mitt. Derfor velger jeg avholds og rusfritt liv som det lille jeg kan gjøre for henne slik at hun slipper å oppleve mamma med glass i handa.
Etter jeg har lagt innlegget ut traff jeg mange rare reaksjoner. Jeg kjørte igang spørreundersøkelse på min instagram profil og utrolige 70 prosent av respondenter svarte at de synes det er helt innafor å kose seg med noe alkoholholdig i glasset med barna tilstedet.
Nå sitter jeg her som et stort spørsmålstegn. Hvorfor er det så viktig med rus ( ja, alkohol er rusmiddel) før barna har lagt seg? Er behovet for å oppleve rus så stor at man ikke kan vente et par timer om kvelden? Jeg spør nå bare!
Generelt synes jeg at det er altfor mange folk i Norge som elsker å sippe vin: Ofte og vel. Jeg ser det ukentlig i sosiale media. Helgekos er forbundet hos mange med et glass eller to. ” Noe rødt i glasset” heter det på mange Facebook statuser. Slik skjer det hver uke. Når det kommer til ferie og høytider observerer jeg sånt enda hyppigere. Ikke snakke om lørdager på byen. Jeg elsker å spasere meg en tur i den friske luften og kikke på den nydelige byen min. Men mine kveldsopplevelser ødelegges av fulle folk. Før hadde jeg ingen bil og på veien hjem i bussen virket det som de eneste edru folk på bussen var meg og sjåfør. Jeg trenger ikke å nevne her at fulle folk er utrolig ekle. Jeg hater fulle folk. Også om personen er litt “brisen” er dette SYKT SYKT ekkelt, og jeg skulle aldri klart å date en slik person.
Det overrasker meg når nordmenn begynne å spøke med det at jeg er russisk. Det drikkes vel vodka i hjemlandet mitt. Men tro meg, jeg har aldri i hele mitt liv sett så fulle folk som i Norge. Folk som kaster opp rett utenfor utested, som mister bevisstheten og som ikke klarer å styre seg på noe som helst måte. Når det kommer til sosiale ting, slik som dans eller sosialt hygge er nordmenn fremme med øl eller vin. Ellers klarer dem ikke bli utadvente og sosiale, menn klarer ikke by damer på dans, og omvendt.
Med andre ord, jeg skjønner ikke hvorfor folk i Norge må ruse seg for å ha det koselig og gøy. Noen som vet svaret?
XOXO Tastaturheks

 

Har NAV rett å skjære vekk kroppsdelene våre?!

Nav
Det er fredag og jeg sitter her med morgen-te og leser en hårreisende artikkel som flinke journalister i NRK har publisert. Den handler om ei dame med diagnose endometriose som fikk avslag på søknaden sin om arbeidsavklaringspenger dersom hun ikke lar legene skjære vekk livmora si. Jeg vet hvem kvinnen er da er jeg medlem i samme gruppa på Facebok. I likhet med flere tusener kvinner der.
Fordi at jeg nemlig har samme diagnose. Min diagnose heter adenomyose og går ut på at det er endometriose som befinner seg inne i livmora og ikke sprer seg til andre organer i bekkenet. Denne greia ble først oppdaget sommeren 2018, og jeg fikk svar på mine syke menssmerter og store blødninger ved mens som tappet meg for blod mer effektiv enn Drakula klarer. Denne tilstanden gjør at jeg må ta blodstoppende hver måned og går på jerntilskudd fast (som jeg betaler for selv for øvrig). Ellers blir jeg så blodfattig at jeg ikke klarer å gå to meter uten å holde i rekkeverket.
Jeg spurte min gynekolog om jeg kunne gjennomføre hysterektomi (fjerning av livmor), men det var noe hun frarådet meg. Tilstanden min er minimal og kan gå tilbake av seg selv etter overgangsalder. Altså smak på dette: Mine umenneskelige blødninger og smerter ved mens er minimal tilstand. Dette svekker livskvaliteten min kraftig hver måned. Jeg fryser og knasker smertestillende, jeg må ta egenmelding fra jobb, Jeg er sykt heldig med stillingen min som innebærer kontorjobb og fleksitid, slik at jeg kan ta meg fri og avspasere, eller komme på jobb senere når smertestillende virket først. Men ikke alle kan få slik ordning på arbeid, noe som betyr at de må være hjemme. Jeg kan ikke forestille meg engang de smertene kvinner med stor grad av endometriose lever med! Siden mine menssmerter bare er “minimal tilstand”.
Så tilbake til operasjon som behandling. Gynekologen min mente at en slik operasjon ikke er en quick fix på tilstanden. Min adenomyose lar seg behandle slik, siden man ikke  har livmor- har man ikke problem. Men det er ikke tilfellet med endometriose! Siden den kan befinne seg rundt i magen overalt! Skal man fjerne da ALT i magen hvor endometriosen herjer uhemmet?!
Alle oppegående mennesker forstår jo at enhver operasjon innebærer risiko: Man kan plutselig få bivirkninger av narkose, blødninger, skade på tarmen og nærliggende organer, noe som er vanlig ved slike operasjoner, samt mer smerter og betennelser i etterkant. Jeg snakker ikke nå om psykiske skader som ei kvinne i 20-årene får ved å fjerne livmor. Tenk å ikke ha mulighet til å få barn. Det er ganske hardt og det blir verre om man ikke oppnår bedring og skjønner at operasjonen var unødvendig egentlig!
Her er mitt spørsmål til NAV, Har det fullstendig rabla for dere der oppe? Hvordan kan man KREVE at en person skal fjerne kroppsdelene sine? Hvordan kan en tvinge en pasient i en svært sårbar livssituasjon å gå gjennom en risikofylt operasjon når det er ikke snakk om liv og død? Jeg håper dere aldri vil komme i en slik livssituasjon hvor dere bokstavelig talt sitter uten brød på bordet og kravet om å få mat og overleve er å kutte i kroppen sin og fjerne kroppsdeler. Helt seriøst? Sånt umenneskelig shit har jeg aldri møtt i russland eller andre land som Norge kaller for barbariske.
Jeg liker ikke slik utvikling mildt sagt og sitter her og nesten hyperventilerer. for jeg har jo angst. hva om NAV krever at jeg tar lobotomi for å bli friskere i neste omgang? Finnes det grenser for galskapet her i landet mon tro?
XOXO Tastaturheks

Livet ER urettferdig uansett hvor mye dette irriterer deg

Foto: RÅ Foto
På onsdagen postet jeg et innlegg om min mening om det å bli organdonor. Så klart hadde den reaksjoner. Jeg er egoistisk og jeg fortjener ikke bli reddet om jeg blir syk og diverse greier som folk med svær rettferdighetssans lirer fra seg når dem føler at noe er urettferdig. Og vet du hva: Jeg forstår dere kjempegodt. Dere som er så sure og mener jeg ikke burde være ærlig om mine valg.
 Det føles utrolig urettferdig at noen ikke gidder å donere sine friske innvollene mens andre skal donere og berge denne egoistiske selvgode drittsekken fra døden. Mens andre kanskje fortjener dette mer?
Saken er at jeg har og gedigen rettferdighetssans. Den får meg til å grine om noe er urettferdig eller heller rope og slå om jeg føler at det absolutt ikke burde være slik!
Men til deres og min skuffelse må jeg meddele at livet ER urettferdig generelt. Sånn er det bare. Om dere blir sure nå igjen så her er noen spørsmål til dere til å reflektere over.
– Er det rettferdig at jeg ikke ønsker flere barn, men blir gravid tross prevensjon og min voksne alder og tar abort mens nabodama på 25 med hus, god jobb, mann og med livets største ønske om å bli mor er ufrivillig barnløs?
– Er det rettferdig at du spiser sunt, trener og passer på kroppen som bare du kan, men får kreft og naboen din drikker og fester, røyker og spiser junkfood, men lever til 90 uten eneste sykdom?
– Er det rettferdig at du ikke røyker eller drikker, passer på kostholdet og trener, men dør og de friske organene dine vil bli gitt til en som drakk hele livet og skadet kroppen sin, men fikk leve lenger enn deg og fikk alle de friske organene dine?
– Er det rettferdig at vi sitter her i Norge og syter over det at vi spiser for mye kjøtt mens folk andre delen av verden dør av sult?
Denne lista her er uendelig. Noe kan vi regulere i samfunnet til at dette blir noenlunde rettferdig, og noe kan vi ikke gjøre rettferdig. Sånn er det bare. Uansett hvor mye vi prøver går det ikke an. Samt at rettferdighets forståelsen varierer fra folk til folk. Livet ER urettferdig og KAN IKKE kontrolleres. Slutt å rope og bruke energi på dette!
XOXO Tastaturheks

Norske vs russiske menn

Foto: RÅ Foto
Jeg fikk forespørsel fra en av leserene mine om å skrive om forskjell på norske og russiske menn. Det er ganske vanskelig oppgave for meg, siden jeg vokste opp bland russiske menn og var gift med en russer, men har aldri vært gift eller samboer, eller vokst opp blant norske menn. Ja, jeg hadde norske kjærester og har norske mannlige venner, men der stopper min erfaring når det gjelder norske menn. Så de konklusjonene jeg vil trekke nå vil være ganske subjektive. Først og fremst vil jeg ærlig si at det finnes diverse folk blant russere og nordmenn. Så sjansen din til å treffe en ordentlig og grei mann blant nordmenn og russere er lik etter min mening, på samme måte som din sjanse for å treffe en psykopat eller voldelig drittsekk. Så her må man gå i seg selv og spørre hva er det egentlig man vil? Hva man ønsker av forholdet? Utifra dette kan du gjøre opp din mening om din fremtidig partner. For meg så baseres de største forskjellene på forhold til likestilling, økonomi i forhold og kvinnesyn.
De fleste russiske menn er ikke klare for likestilling, mens de fleste norske menn synes at det er bra. Nå generaliserer jeg kraftig, siden jeg opplever sykt sjåvinistiske mannfolk i Norge og veldig oppegående mannlige feminister fra Russland, men tendensene er slike. Dette påvirker såklart væremåte. I Russland var det slik i hundre åresvis at det var flere kvinner enn menn. Det er ikke slik lenger, men myte om dette vandrer i befolkningen fortsatt. Derfor føler russiske menn at de har masse utvalg. Kvinner tar kontakt selv, det er stor konkurranse om manneben, så menn er ikke så veldig opptatte av utseende og kropp. De vil få seg ei sexy og fin dame uansett. Norske menn som taper utseendemessig vil stå ofte uten dame. Russiske menn liker ikke å pynte seg og vil gjerne være “mandige”, noe som betyr at mange gir fullstendig blaffen i hvordan de ser ut eller oppfører seg. Mannen kan drikke seg dritings og fortsatt få seg ei dame på utested. Mens ei dame som drakk seg dritings vil bli shamet. Fordeling av oppgaver hjemme er fortsatt tradisjonell i flere familier, hvor mannen jobber og kvinnen styrer hjemme og har fullt ansvar for barna, selv når hun har fulltidsjobb. Mangel på likestilling sprer seg på alle områder i samfunnet, noe som gjør at du kan oppleve at menn oppfører seg med deg som med en prinsesse eller sterk funksjonshemmet. jeg opplever stadig i Russland at menn prøver å bære veska mi, selv om det er en liten dameveske, eller åpner døra for meg, både inngangsdøra og i bilen. Dette er uten å spørre meg om det er greit. Det er selvsagt. i Norge opplever jeg som sagt aldri at menn hjelper meg ut av bil eller hjelper meg å ta på meg kåpe osv.
Når det gjelder økonomi så er mange russiske menn av slik oppfatning at mannen bør betale alt. Går man på date er det som regel mannen som betaler. Slike ting blir det mindre og mindre av hos yngre generasjoner, men fortsatt dette sees på som god tone og skikkelig bra atferd. Det er ofte felles økonomi i familien, hvor mannen bidrar mesteparten. Såklart er ikke alle familiene like, men det er ganske vanlig. Menn sees på som forsørgere i Russland, og de fleste liker denne rollen. Det finnes også menn som lever på kvinner, men selv de mener at de er forsørgere og hovedpersoner i familien. Derfor skal kona som har bedre karriere eller mer penger ikke stikke seg frem og vise dette tydelig. Jeg husker at jeg ga penger eller kortet mitt til min eksmann for å ikke vise at det er jeg som betaler. Dette er for å ikke såre følelsene hans.
Kvinnesynet er et eget tema. Det er utrolig vanskelig å skrive om dette, da jeg kan ikke hoppe inn i hodene på folk og se hva de tenker, men jeg baserer mine utsagn på observasjoner og erfaring. Russiske menn ser sjeldent på kvinner som likestilte partnere, eller venner. Kvinnen skal i utgangspunktet være litt svakere, litt mindre smartere, litt mer skjør. Kvinne bør “pynte opp” den mannlig verden, og derfor blir kvinner et slags pyntegjenstand. Som ethvert gjenstand skal kvinner ha funksjoner. Altså, hun kan ikke bli gammel, eller syk (ødelagt), eller skuffet. For hennes funksjon er å gjøre livet lettere og finere. Derfra kommer det syke krav til kvinner som mange russiske menn viser: hun skal være pen, men ikke for horete, gjerne jomfru, men ikke sjenert i senga, huslig og flink husmor, men kunne være smart og utdannet osv. Altså egenskaper som sjeldent går ilag i en person. dette er dessverre fortsatt slik og det er noe russiske menn burde absolutt jobbe med! Der gikk norske menn langt frem siden de ser på kvinner mer som på venner og partnere og stiller adekvate krav samt forventer likestilt atferd.
Dette tenker jeg er hoved forskjeller, etter min mening. Jeg vil ikke være supernegativ mot russiske menn og super positiv til norske. Jeg har en fantastisk far som respekterer oss masse og som er et forbilde for meg på hvordan en mann skal være. Også føler jeg fortsatt lite kjemi med norske menn da jeg sliter med å forstå norsk mentalitet helt og holdent.  Så håper det var et godt svar til han leseren min. Har dere spørsmål- skriv gjerne i kommentarer under!
XOXO Tastaturheks

Hvorfor slutter jeg ikke bare med Tinder?

Heks
Foto: RÅ Foto
Forrige uke surfet jeg på Instagram og fikk en herlig melding fra en ukjent mann. Gubben med gedigent skjegg og tilsvarende selvtillit rådet meg å slutte med Tinder. Appen var visstnok ikke sunn for meg, samtidig som jeg sendte ut miksede signaler. Hva han mente dette er vanskelig å gjette, men tror dette handlet om at han ble påvirket av mine bilder på instagram og “desperat alenemor” tittelen i profilen.
Jeg spurte forsiktig om hva han mente var miksede signaler, siden beskrivelsen min og kravene er glassklare på min Tinder profil. Potensielle daten min svarte tilbake at han er skuffet over slike som meg som “sanker inn stemmer og slår tiden ihjel på Tinder”. Ifølge stakkaren var alt mye bedre før (Jeg antar det var da han var yngre), siden da kunne han bare logge inn og skaffe seg et ligg på et blunk. Nå gikk det ikke lenger, og han måtte underholde dama og vise at han er verdt noe.
Vel, jeg skjønner godt at vi alle kommer dit en dag. Det gjør jeg også da. Jeg blir eldre og får mindre å velge mellom og i tillegg vil jeg møte større krav fra menn. Det kan jo skje! Men hvorfor jeg skulle slette Tinder nå det skjønte jeg ikke. Selv om slike mannfolk er utrolig skumle og når jeg møter dem har jeg lyst å slette blogg, face og insta samtidig, inkludert Tinder, men det er ikke gyldig grunn å slette en app som jeg synes funker. Jeg liker ingen andre apper så mye som Tinder, så den vil jeg fortsette med, inntil det blir utrolig vanskelig å få noen på kroken, slik sjarmøren beskriver.
Hehe, eller skjer det aldri allikevel 🙂
Synes dere at Tinder er skadelig?
XOXO Tastaturheks

Outfit: Romantisk i lyseblå

Reklame | inneholder lenker

Foto: RÅ Foto                           
Inneholder produktplassering
Jeg er ingen fans av bluser, men et tips vil jeg gjerne dele, og den gjelder en bluse. Lyseblå fin romantisk bluse er en skikkelig tryllestav. Fordi at du trenger ingenting annet for å se million dollar ut, og samtidig ikke “overdressed”.
Bruker du en slik bluse med vanlige smale dongeri kan du faktisk gå slik hvor som helst. Ta på vanlige flate sko eller ballerina sko så er du klar for arbeidsdagen. Tar du på høyhælte sko kan du gå på byen, på konsert eller på date. Tilføyer du store massive smykker kan du stikke av ut på byen om kvelden også!
Så det anbefaler jeg. Her er et lite utvalg av lignende bluser. Min er fra ebay og kostet meg rundt 70kr, men er drittfin og jeg elsker den!
Lyseblå genser er også en favoritt. Bruk gjerne med dongeri eller smale bukser: med store smykker – til fest, med lave sko- på jobb.
Foto: RÅ Foto                         Genser: HM              Bukser: Bubbleroom
XOXO Tastaturheks