Fredagen er her og det er tid for litt fredagstanker. Her kommer det noen refleksjoner mens jeg ligger i senga med varmepute på både mage og rygg. Jeg er litt bedre i ryggen, men fikk IBS anfall og eneste som bruker å hjelpe er varmepute. Her er noen tanker fra meg til deg:
– Jeg er glad for at hjemmekontor fortsetter da jeg er skikkelig introvert og nå er jeg ikke i en god periode. Men samtidig synes jeg at det er ganske mye stress også på hjemmekontor. Masse telefoner og mailer, noe som man kunne håndtert mer effektivt på kontoret.
– Jeg er i en tung periode. Det er vanskelig å stå opp om morgenen og det er vanskelig å holde positiviteten oppe. Men jeg prøver å ikke gi opp. Fordi jeg vet at det er mye verre om jeg blir skikkelig deprimert.
– Jeg gleder meg noe så enormt til vår. I dag da jeg gikk ut på butikken var det så deilig vær med sol og vind, og det virket som om våren var rett rundt hjørnet. Jeg gleder meg til Påske. Jeg elsker Påske og rett etter jula sitter jeg og venter på den.
– Jeg shoppet ganske mye klær i det siste. Egentlig så var dette unødvendig, men det er salg og det er eneste som får meg i et bedre humør. Ok, is også gjør dette. Så jeg skal ha “shoppestopp” frem til mars. Jeg mener da på klær. Jeg ommøblerer leilighet og dette blir prioritert nå fremover.
– Jeg spiser masse søppelmat for tiden, og konsumerer sukker. Dette er ikke greit, men det er lov. Kanskje jeg klarer å blir sunnere, kanskje ikke. Det er greit også. Psykisk helse betyr mer.
Jeg har et problem. Et morsomt, men ganske irriterende problem. Jeg klarer ikke å bestille på “drive inn” på McDonalds, fordi at jeg uttaler alt uklart. Som regel mener ansatte på Maccern at jeg snakker for lavt og de ikke hører meg. Dette skjer hver bidige gang.
I dag skulle jeg bestille pomfri og chilicheesetops, men fyren på Maccern hørte at jeg sa “fire cheesburger”, så spurte han om jeg kunne snakke høyere (mens jeg allerede snakket så høyt at jeg hørte meg selv og alle rundt hørte at jeg nermest skriker). Så spurte han om jeg var på førersetet siden han hører meg så utrolig dårlig.
Jeg føler meg veldig barnslig når jeg poster på TikTok. Dette er en plattform for ungdommer og min datter bruker TikTok og liker dårlig at jeg begynte å poste der også.
Men jeg blir så raskt betatt av dette. Så det kommer nok flere memes og morsomme videoer. Du sjekke min TikTok konto og le sammen med meg. Mitt brukernavn er: @lenalykkev
Er du på TikTok? Skriv brukernavnet ditt i kommentarfeltet, så vi kan følge hverandre!
Jeg leser stadig i forskjellige mamma-grupper om navnevalg for barna. Det jeg legger merke til at de fleste mammaer i Norge ønsker gjerne et uvanlig og rart navn til barna sine. Det er noe jeg stusser over (uten å dømme folk og påpeke hva de skal gjøre).
Jeg har slitt med navnet mitt (selv om det er ikke et sjeldent navn) i Norge. Det var slik at alle visste med en gang at jeg ikke var “en av dem”. Det var vanskelig å finne plassen sin i samfunnet, få seg jobb og bli kjent med folk. Man får så mange spørsmål om hvor man er fra og hva man gjør her.
Det er ganske vanskelig å leve med et rart navn. Jeg husker mora til en av eksene mine som har et navn som bare to personer i Norge har, klaget over at det er ganske utfordrende å leve med et slikt navn. Man føler seg litt som utstøtt. Men jeg skjønner at tanken hos foreldrene er at ungen skal føle seg spesiell.
I Russland er det ikke vanlig med rare og sjeldne navn. Det er noe jeg er veldig glad for. Mitt navn lot seg lett endre til brukbar norsk navn. Kombinert med norsk etternavn ble det bra og jeg fikk drømmejobben.
Jeg angrer litt for at jeg ga navn som er ganske sjeldent i Norge til min datter. Jeg tenker hvordan dette vil påvirke hennes mulighet til fremtidig jobb og liv.
I dag våknet jeg rundt kl 07:00 med motivasjon for å gå på jobb fysisk og gjøre noe fornuftig. Men gleden var kortvarig da jeg oppdaget at smertene i ryggen som startet i helga, er blitt verre. Jeg klarte såvidt å kravle rundt på kjøkkenet og lage meg noe mat. Uansett hva jeg gjorde hjalp det ikke: varme omslag, smertestillende krem, litt tøyning- ryggen ville ikke samarbeide.
Det er ikke ofte det skjer, og jeg hater når det skjer.
Dermed ble det hjemmekontor og jeg kravler rundt forsiktig og gjør ikke noe stort, bortsett fra å svare på telefoner og skrive (det er egentlig min jobb så det går fint). Sånn ble dagen og det må jeg bare akseptere.
Ny uke er her. Mandagen. Tiden går utrolig fort og vi er allerede i andre uke i januar. Jeg er veldig glad for at jula er over og det går mot lysere tider.
Her startet dagen med rolig morgen, kaffe og hjemmekontor. Jeg sitter og skriver, svarer på telefoner og synes egentlig det er helt greit. Det er fordeler med store barn og at man får mye alenetid. Hjemmekontor med småbarn kunne vært sikkert annerledes.
Litt prepping ❤
Trøtt, men søt 💋
Håper jeg klarer å være litt mer produktiv denne uke enn ellers. Jeg trenger dette virkelig.
Første uke i 2022 er over og her kommer det en liten oppsummering:
– døgnrytmen min er på bærtur (faktisk i helga klarte jeg å sovne kl 05:00 om morgenen, selv om jeg gjorde alt for å sovne tidligere, som om kroppen kjemper imot A-menneske døgnrytme)
– jeg har gjort en del denne uke (lanserte min styling side og begynte å vlogge)
– Hjemmekontor er tilbake og jeg synes det er helt greit sånn egentlig
Jeg tenkte i det siste om hvorfor det er så mange skilsmisser nå i moderne tid, mens det var så lite skilsmisser i gamle dager? Det er faktisk hele 49% skilsmisser av ekteskap som ble stiftet i 2021 (sist jeg leste statistikken i Dagbladet og KK).
Hvis det er sant og tallene er så høye så er det kanskje en grunn til dette?
Her er mine tanker om problemet. Vi lever i perfeksjonistisk samfunn hvor alt skal fungere topp og alt skal være ryddig og fint. Derfor ble det så populært å diskutere forhold, “jobbe” med forhold og gå i terapi. Jeg er ikke imot terapi, men jeg mener (personlig) at det er nærmest oppskrift på å drepe forhold å diskutere forholdet hele tiden. studere det og “jobbe” med det.
Da mister følelsene noe magi og alt blir for offisielt og vanskelig. Jeg har gått i terapi i mitt første ekteskap og det hadde ingen bra virkning, bare forsterket våre uenigheter. Meg og kjæresten har prøvd appen som skulle hjelpe å forbedre forholdet, men vi fant raskt ut at det var ikke noe for oss.
Så her er min mening- det er lurt å ikke grave så mye i forholdet, men heller fokusere på å gjøre noe koselig sammen, ha felles prosjekter og planer og ikke drepe gnisten med rutiner.
Hva tenker dere om terapi og studier om forhold? Har dere gode erfaringer?
