I går da jeg klaget over mandagen fikk jeg et ønske fra Bunny om en bedre tirsdag. Så her sitter jeg og koser meg med latte og en liten film. Natten var noe bedre så nå er jeg klar for mer produktiv dag. Planen er å jobbe mye og så redigere noen video, ta en liten tur og hjemmetrening og kose meg med en film.
Jeg tør ikke å planlegge nå mye utenom jobben fordi jeg ikke har ork eller energi til noe mer. Det er synd fordi jeg er veldig glad i mine hobby, men sånn er det bare.
Nå sitter jeg her, ser foran meg og prøver å kvinne meg opp til trening ikveld. Natten var ikke god. Det er første gangen i hele mitt liv at jeg ikke sovet noe som helst om natta.
om regel får jeg sove hvertfall et par timer, men det var ingenting i natt. Om morgenen var jeg helt utrolig sliten og omtåket, hodet var ør og jeg klarte såvidt å kjøre fordi jeg måtte til legeavtale med frøkna. Da jeg er fortsatt delvis sykemeldt måtte jeg ta en hel dag “syk”, noe som ikke ble godt mottatt på jobb, og dette gir meg stadig dårlig selvfølelse. Jeg blir skuffet over meg selv og over at jeg ikke “skjerper” meg mer.
Akkurat nå er jeg bare litt skuffet. Fordi kroppen min tuller. Men ellers føler jeg at det er hvertfall ikke min skyld. Jeg valgte ikke å ha det slik. Jeg tror at absolutt alle i min situasjon skulle velge å stå opp tidlig, springe og hoppe og være full av energi. Her er det energien på bunn og jeg er fortsatt sliten. Sist fikk jeg tips her om å sjekke meg for ME. Det tok jeg opp med legen, men hen mener at jeg har psykiske og fysiske problemer som er så tydelige at de kan forklare min situasjon og de trenger god tilrettelegging. Kun det.
Så slik er mandagen i dag. Jeg liker ikke å syte og er fortsatt optimistisk og håper jeg klarer å komme meg ut av denne situasjon i nærmeste fremtid.
Ny uke står for tur. Snart er det sommer så jeg skal ikke klage over gråværet som vi har nå. Planen for denne uke er bare å følge min liste og gjøre det jeg klarer. Så håper uken blir bra.
Nå skal jeg ut og starte med dagens gjøremål. Som vanlig, sovet jeg dårlig og gruet meg masse til mandagsmorgen. Så formen er som så.
I dag opplevde jeg noe fascinerende. På Facebook møtte jeg en mann ca i 60-årene som var meget opptatt av “likes”. Først påpekte han at dersom et innlegg har flere visninger, men lite likes så betyr det at innlegget er ikke interessant nok. Så nevnte han at venner som ikke gir “likes” til sine venner i sosiale media, er ikke så gode venner.
Jeg synes at det er ganske imponerende at person på hans alder er så opptatt av likes, men så tenker jeg over selve spørsmålet.
Er dine venner egentlig dårlige venner dersom dem ikke liker og kommenterer alle dine skriblerier?
Altså, ingen av mine nærmeste venner liker eller kommenterer mine innlegg. Ikke deler dem heller. Men det er gode venner som støtter meg hundre og femti prosent i absolutt alt, som sender meg meldinger, kommer på døra, henter medisiner for meg, baker og lager mat og you name it. Bestisen min stiller i tykt og tynt, men han ikke kommenterer eller liker mine innlegg. Så jeg kan ikke si at han er dårlig venn for det.
Samtidig er dette vel vanlig at gode venner støtter sine venner og deler og liker fra bloggen demes?
samtidig føler jeg slags skyldfølelse overfor folka som ikke har det bra nå, de som kriger, de som er i krigen, de som er syke og de som ikke har det bra
jeg har hørt på sangen som vant Eurovision og likte den faktisk ganske godt, synes det er fint med folkemotiver, ligner noe på Aurora sanger som jeg liker meget godt
jeg drømmer om så mye, jeg vet det er noe som kan skjer i nærmeste fremtid
samtidig er jeg bekymret om en del ting, hva som skal skje med landet og oss
Sist jeg var hos legen fikk jeg beskjed om å begynne å ta ting på alvor og gå hver dag. Jeg må gå minst 10 000 skritt, helst en liten halvtime, men minst tyve minutter eller noe sånt. Alt er bedre enn ingenting med andre ord. Jeg er veldig motivert for å få dette til, men det føles nærmeste umulig.
Jeg elsker å sitte og skrive og det å komme meg ut og vasse krever mye motivasjon og selvdisiplin. Selv om jeg er motivert så er det vanskelig å dra rumpa fra stolen og begynne å bevege seg.
Dette er flaut å innrømme, men det er sannheten. Men jeg må dette nå for helsa sin skyld.
Det er så deilig å bo i en by hvor trærne står i full blomst hver vår.
Jeg har aldri før opplevd dette. Først bodde jeg i Arkhangelsk i nord, så flyttet til Harstad og der var det ikke mye blomstring å spore av. Våren i nord finnes nesten ikke. Først er det kaldt, så regner det og så kommer det sommer sånn helt uventet og veldig raskt. Bokstavelig talt på noen få dager.
Jeg husker at jeg fikk meg skikkelig overraskelse i det jeg flyttet hit og oppdaget vår. Ekte vår med kirsebærtre, nydelig duft i lufta og små rosa bladene som faller på deg når du går forbi. Det er som en drøm og jeg føler meg som om jeg spiller i en film. Elsker våren her!
Først og fremst fikk jeg til alt jeg hadde på lista i går, og i tillegg var jeg flink å ryddet mitt skap (igjen). Det gjør jeg med jevne mellomrom (ca en gang hver tredje måned), siden jeg har for mye klær og for lite skap. Nå skal godsakene på Tise og til Fretex (ønsker du å kjøpe noe av de fine plaggene så finner du meg på Tise med navn lenalykke).
I går kveld ble det også taco på meg! Jeg mekket meg taco pizza. Frøkna fikk spaghetti carbonara, fordi hun stod på sitt og ikke skulle ha taco allikevel.
I dag fant jeg morsom memes og dette fikk meg til å tenke om det å være pen og livet. Det eksisterer mening i samfunnet at pene mennesker får bedre liv og oppnår mer i livet mye enklere enn de som er mindre attraktive.Men er dette sant? Får virkelig pene folk et lettere liv?
Det er veldig koselig å være pen og få mye oppmerksomhet, men er dette alltid positivt?
For det første så er det sant at pene folk oppnår tillit lettere og får som følge av dette flere bonuser i livet. Pene folk er mer attraktive som partnere og seksuelle partnere. Det å være pen forbindes ofte med det å være vellykket. Men samtidig er det flere ulemper ved å være for vakker eller for attraktiv, blant annet: man blir lettere offer for seksuelle forbrytere, man får oftere slibrige kommentarer og forslag, også kan man bli sett på som “for god” av potensielle partnere.
Etter min mening er det vanskelig både å være for pen og mindre attraktiv. Best for min del er å være “pen nok”, søt og attraktiv. Noe jeg mener jeg er.
