Anti-Janteloven• Smart Mote • Fargerik mat • Psykisk helse og Lykkefølelse
I dag kom jeg over en artikkel om at det er hele 1,4 millioner single mennesker i Norge. Det er ganske høye tall, det må jeg si. Er det for mange single i Norge da?
Jeg tenker at det er helt som forventet. I det siste skjer det utvikling med enorme skritt. Man trenger ikke en partner lenger for å overleve eller ha økonomisk stabilitet. Det fremmes “frihet” og singellivet presenteres som det ultimate fantastiske liv. Verdiene i samfunnet har endret seg. Vi ble mer materialistiske og har lyst på komfort hele tiden. Vi setter vår egen ve og vel høyest. Det er omfattende tilgang til partnere, sex og enkel underholdning, noe som gjør at man kan ha det kjempefint som singel, men ha samme “goder” som de som er i et fast forhold. Tilgangen til nettdating skaper illusjon av stort utvalg av alle mulige partnere. Hele landet er som et stort “koldtbord” når man er singel.
Det frister ikke lenger å kjempe for å få forhold til å fungere, når man kan enkelt ha det gøy og fint også uten partner eller kan bare bytte partner. Bruk og kast mentalitet fungere også i privatlivet vårt.
Derfor tenker jeg at det er ikke for mange single i Norge, nei. For meg er det heller overraskende at ikke flere er single slik som ting er i samfunnet nå. Så det er helt normalt tall til å forvente.
Jeg har vært selvvalgt singel i over ti år. Dette var veldig koselige, rolige og gode år av mitt liv. Man har på en måte forhold med seg selv og slipper alt som har med samliv og kommunikasjon å gjøre. Men gir det mye mening?
På et tidspunkt i livet kommer det et ønske om å ha mening i livet, ikke bare komfort. Jeg kan si at dette slår ekstra hardt etter man fyller 35. Da ønsker man noe mer enn bare kos og avslapning, bruke penger og ha det fint. Da kommer det frem et poeng med å ha et fungerende forhold, familie og barn. En god partner er gull verdt, og et stabilt og godt forhold hjelper en å gjøre det bedre i livet, ha bedre psykisk og fysisk helse. Det er viktig ressurs, men som alt annet krever det innsats. Det kommer ikke av seg selv. Etter 35 er det også vanskeligere å finne en partner siden så mange er allerede etablerte eller skilte med barn så dette kompliserer saken. Da må man bygge et forhold ikke bare med partneren, men også barna.
For meg er det slik at jeg synes her og nå at et forhold er verdt tid og energi, dersom det blir å fungere. Om dette ikke skjer så får man erfaring. Uansett er dette verdt det. Kjærlighet er verdt alt. Men kanskje nå i moderne tid har vi så lite grunn til å bo sammen og dette skjer kun av ekte kjærlighet? Derfor er det så mange single nå? Fordi at ekte kjærlighet er en sjelden vare?
Hva er deres mening om saken? Er du singel eller i et forhold? Hva fortrekker du og hvorfor?
