Jeg lovet meg selv å ikke poste slike innlegg da jeg tenkte å fokusere mest på det positive i livet, men det er så overveldende at jeg bestemte meg for å poste allikevel. Jeg grøsser av tanke om denne vinteren, om juletider, om at det blir snart kaldt, siden vi bor i Nord og av alt som kommer til å skje. Jeg har ikke gode forventninger lenger. Det er nok nå.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Da 2020 kom så jeg lyst på fremtiden, men 2020 ble desidert det verste året i mitt liv etter 2010 som var veldig fælt også. Men så kom 2021 som var enda verre, og nå altså 2022 med krig. elendighet og økonomiske krise. Det skjer så mye fælt i Norge nå. Hele landet er på vei i skikkelig krise og ingen sier noe, de som sier blir hysjet på og da later vi som om ingenting skjer. Vi smiler og later som. Det er ganske vanlig her.

I morgen er det varslet at strøm vil koste 10 kroner allerede. Dette høres helt vilt! Det ble spådd til vinteren, men det ser ut som om vinteren blir enda verre. Jeg gruer meg, det er lovt å si.

Dette er også fordi at jeg bodde i et land med utrolig høye priser, mye fattigdom og store sosial forskjeller hvor de rike har alt, mens de fattige har ingenting. Hvor middelklasse ble utslettet nærmest. Hvor helsevesenet ble så dårlig at de som gikk til offentlige sykehus ikke fikk forsvarlig hjelp. Hvor de rike hadde alt: helse, utdannelse, gode jobber, fine hus og høy livskvalitet, mens de fattige hadde ingenting og døde av kreft om de var uheldige å blitt syke. Alt dette ser jeg nå også i Norge. Vi er sakte, men sikkert på vei dit. Jeg grøsser av tanken. Det er ikke noe jeg ønsker for meg selv, mine barn, min familie og alle norske folk, landet jeg er blitt så glad i.

Hva tenker dere om dagen situasjon i landet?