Nå kommer det flere pinlige innrømmelser fra hun dame her. Det at jeg blir sur når jeg er sulten det vet dere, så nå får dere vite om min svakhet og nemlig det at jeg er grusom prokrastinator. Jeg aner ikke hvor det kommer fra, men det er her. Prokrastinator hverdag.
Jeg har ikke problemer med å finne på ideer og prosjekter. Problemene kommer når jeg må gjennomføre og ferdigstille.
Det er veldig flaut og jeg blir irritert på meg selv fordi at jeg utsetter og utsetter.
Sånn går nå dagan når jeg utsetter og så baller det på seg og jeg må håndtere stor mengde av arbeid på kort tid. Det er ikke hyggelig og jeg skulle ønske at jeg fordelte arbeid jevnlig i normale mengder.
Nå fikk jeg kommentarer på min Instagram om at jeg legger ut om kafebesøk eller restaurantbesøk hele tiden. Jeg må ikke gjøre en shit og bare vasse rundt i Stavanger og Sandnes, drikke kaffe og dra på kafe. Luksus livet rett og slett.
Jeg har ingenting imot luksus livet faktisk. Om jeg vant flere millioner nå så er det første jeg skulle gjort var å tatt meg et år ferie og bare slappe av, gå på restaurant og nyte livet. Jeg elsker å kose meg! Jeg ser ingenting galt med dette. Jeg jobber mye og tjener mine penger selv, og det er også at jeg jobbet hardt i flere år og studert og kavet meg rundt for å komme dit jeg er nå. Jeg jobber videre med selvutvikling nå også. Selv om ikke alle kanskje ser dette.
Det er slik jeg liker livet- dra på kafe, gå en rolig tur i byen, dra på noe kulturelt og koselig. Ja, det kunne vært mer interessant om jeg bestiget fjell eller reiser rompa mi ut på noen spennende destinasjoner.
Kanskje det er kjedelig å vasse i byen som en pensjonist, men det er det jeg koser meg med.
Det er det jeg legger ut på storys hos meg. Jeg kan godt legge ut at jeg trener, lager mat eller rydder hjemme, eller sitter og skriver denne bloggen. Med en kopp te og tyggis, fordi at jeg må alltid tygge når jeg skriver for å konsentrere meg. Men tror ikke det blir mer interessant da.
Så her er meg som jeg er. Om noen mener det er luksus livet så er jeg smigret og sier takk, Men for meg det er helt vanlig og noe litt kjedelig rolig liv. Som jeg trives med.
Hva legger dere ut på Insta og hvilken respons får dere?
I dag satt jeg og tenkte om at kanskje det ikke finnes ting her i livet som kan være for sent for. Da jeg var i tidlig 20-årene hadde jeg drømt om å stå modell og være på forsiden av blad. Jeg lykkes med å være i modellbyrå og har et blad med forsiden med mitt bilde liggende hjemme, men så fikk jeg akne og dermed ble det slutt på modellkarriere.
Jeg trodde aldri jeg kunne gjøre dette igjen, men here we go.
I går stod jeg modell igjen. Jeg har gjort det nå i hele fem år og det trives jeg med. Ærlig talt trives jeg best med å være blogger og influenser. Da kan jeg posere og ta bilder av det jeg vil, ta imot samarbeid eller la være. Det er veldig befriende.
Men som sagt- det finnes ikke ting som det er for sent for. Bare for to år siden kunne jeg ikke se for meg å skape familie, fast forhold, blir gravid på nytt, stå modell eller være Lucia. Men alt dette gikk i oppfyllelse i løpet av siste to år. Jeg gleder meg til resten av livet. Flere drømmer kommer, jeg er klar!
Holdt på å besvime mens jeg holdt pusten for dette bildet
Det er virkelig veldig veldig flaut, men her kommer en til innrømmelse fra Lena. Jeg klarer ikke å gå sulten. Om jeg ikke har mat i magen blir jeg til et bitchete monster som kan rive deg i fillebiter. Jeg må få mat ca hver 3. -4. time og i motsetning til enkelte som kan gå sultne halve dagen og så spise masse og være fornøyde, må jeg få maten dosert jevnlig gjennom dagen.
Det er så utrolig viktig
Jeg tror at grunnen til at jeg kranglet med min bestis og fotograf bare tre ganger iløpet av tre år er nemlig det at jeg er alltid god og mett når vi er sammen og han passer skikkelig på at jeg får mat i meg før han begynner å snakke med meg i det hele tatt.
to timer inne i shooten går Lena på angrep på salatbar på Extra
Dette fungerer ikke like godt ellers hjemme og på jobb, derfor er jeg ikke alltid søt og blid Lena som dere kanskje kjenner meg som fra bloggen. Jeg må innrømme at jeg har skrevet noen artikler som var ganske så krasse og kanskje triste mens jeg var skikkelig sulten. Ellers har jeg alltid snacks foran meg når jeg sitter og skriver her eller jobber på kontoret. Sånn går nå dagan!
Da vet dere det! Hvordan er det hos dere- klarer dere å gå sultne lenge?
I går var det solfylt, men noe kjølig og derfor gikk jeg for klassisk skjorte. Jeg liker klassiske og urbane ting, selv om jeg er veldig romantisk og jentete i min stil av og til. Jeg vet at jeg kler kjempegodt casual og feminin “submissive” stil, men min indre natur skriker ofte eller mer klassisk, elegant og noe “sterk” og “dominant” stil. Akkurat nå sitter jeg å utarbeider et kurs om dette, så det kommer flere innlegg på bloggen for dere som interesserer seg i mote og stil, og ønsker å finne noe “eget” som vil passe akkurat dere.
Så her er mitt antrekk- favoritt sykkelbukser med klassisk hvitt skjorte og tilhørende belte. Hva synes dere? Jeg personlig mener at det ikke går an å ta feil når man setter sammen svart/hvitt antrekk.
Jeg er utrolig sliten i dag, kanskje fordi at jeg prøver å stappe meg selv tilbake til en noenlunde normal døgnrytme, eller fordi at det var ganske varmt i det siste. Men humøret var sånn så og jeg derfor lot meg rive med en del dumme tanker.
Jeg er faktisk veldig lei. Jeg er lei av å skamme meg over flere ting.
Slik som å være meg selv med min åpne humor (skikkelige voksne dame ikke har slik humor), eller blogge (voksne folk ikke driver med slikt tull, skjerp deg), eller det å like ungdommelige klær (ehhm… kanskje på tide å sjekke passet), og andre ting og tang som samfunnet rundt meg prøver å servere til meg. Bare fordi at jeg ikke lever opp til forventninger. Altså ikke mine egne forventninger, men forventninger som andre har om meg.
Jeg er utrolig lei av dette og skal lære å gi meg f… Det er faktisk utrolig bra ferdighet å kunne. Jeg vet jeg blir knallgod på dette om en stund siden jeg har gjort bra progresjon på akkurat dette i det siste, men det er et lite stykke å gå fortsatt, derfor jeg er litt lei meg i dag.
Etter jeg publiserte ironisk post om “Karen” fra Kvinneguiden så fikk jeg en del spørsmål i kommentarfeltet. Noe jeg velger å ikke bruke tid på å svare på. Det var spørsmål om hvorfor jeg blander inn Kvinneguiden siden jeg så kommentarer på Instagram.
Det er enkelt- Karens fra Kvinneguiden finnes overalt. De sitter i hvert kommentarfelt: på Instagram, på Facebook, og you name it. Karens kritiserer, kommenterer og klager. Sånn er det å være Karen.
Derfor svarer jeg her til alle “Karens” der ute- jeg bryr meg ikke og det blir ikke noe kommentarer videre fra meg. Kos dere videre med deres hobby av sladrer og kommentarer.
Hei ho, jeg droppet litt ut av bloggingen (noe jeg trodde skulle aldri skje igjen) og lå loddrett i hele helga istedenfor å gjøre noe fornuftig. Det er like irriterende hver gang. Men sånn er det når man er ikke i form.
Så her kravlet jeg ut av mitt hi og tenker å poste litt. Pluss fikse samarbeidsavtaler som jeg lagt på isen litt. Planen er å redigere bilder, få ut video og litt artikler, og ta en tur ut.
Hva gjør dere i uka?
P.S: syk og svak og dårlig bak er et vanlig ordtak fra Nord-Norge når noen ligger syke. Så nå venter jeg bare på at BunnyTrash kommer og kommenterer på dette 😛
Nå til uka kommenterte bestisen min da jeg fortalte om vektoppgang at når jeg blir 50 så vil jeg nok se ut som en “russisk blubbe med skaut”. Jeg måtte le masse. Det er virkelig slik “Klisje” her i Europa om at russiske damer ser slik ut etter de passerer 50.
Realiteten er at det er stor forskjell på russiske damer. Noen tar på skaut og ser “babushka” ut , mens andre ser skikkelig “babe” ut.
Jeg plasserer meg selv i andre kategori, så jeg tenker at jeg vil se “babe” ut fortsatt, med skaut eller ei.
I dag trodde jeg ikke mine egne øyne: jeg åpnet Facebook og oppdaget mote-modell med helt vanlig menneskelig hud. Hun strålte og hadde fin sminke på, og huden hennes hadde porer og kviser, som hud til hvilken som helst jente midt i syklus. Ja, ikke fortell meg at unge fertile jenter ikke får kviser. Det gjør dem nesten alle. Også unge kvinner får det avhengig av syklus dag.
Takk, Asos
meg selv som slet med kviser mer enn halve livet
Men i det man åpner et blad eller en moteside så popper det opp perfekte fjes her og der. Med huden uten porer, kviser og rynker. Som porselen dukker. Der sitter du og føler deg crap, spesielt om du er under 20 og er for kritisk til seg selv.
Så nå kommer det lovverk som krever at alle influensere, bedrifter og reklamebyrå skal opplyse at de brukte photoshop ved reklame av sine produkter. Dette synes jeg er bra og rettferdig. Endelig kanskje får vi se naturlige ansikt og hud, og kropp ikke minst. Men kanskje det vil føre til overbruk av plastisk kirurgi.
