Nå fikk jeg endelig tid å svare på deres spørsmål, og dette skal jeg nok bli flinkere på for ellers blir det kjedelig mellom spørsmålsrundene. Takk for alle spørsmål jeg fikk både her og på instagram. Her kommer svarene.
Hvor gammel er du?
Jeg har sagt flere ganger at jeg ikke liker å snakke om alder, så dette trenger jeg ikke svare på. Om man leser bloggen min ofte nok så forstår man hvor gammel jeg er 🙂
Har du lyst til å bli en kjendis?
Ja, om jeg ikke tenker meg om. Om jeg tenker meg om så innebærer det stor psykisk belastning i det å være en kjendis, så jeg vet ikke helt.
Har du det bra akkurat nå?
Takk som spør, det går ganske fint her.
Hva jobber du meg?
Jeg er rådgiver i kommune (ja, ganske A4 jobb)
Når lanserer du kurset ditt? Jeg vil være med
Så hyggelig at du vil være med! Jeg regner med at kurset blir lansert i oktober-november.
Hva tror du jeg vil vite om deg?
Det er selvfølgelig om jeg liker fiskekaker og lakris! Så svaret er nei til fiskekaker og ja til lakris. Jeg elsker lakris, noe som ingen russere gjør, og det er sikkert mine norske gener som spiller betydelig rolle der.
Har du endret navn til Lena offisielt eller bare i sosial media?
Jeg har endret navn offisielt. Jeg heter nå Lena også i mitt russiske pass.
Er det lov å spørre hva du het i Russland?
Det er lov, jeg het Elena og det het jeg også i Norge frem til 2013. Jeg har bare forkortet navnet mitt og det er veldig irriterende faktisk når russere kaller meg for Elena fortsatt på tross av at de ser at det står Lena der. Det er veldig vanlig å kalle Elena for Lena i Russland og mange ikke tror at jeg har byttet navnet til Lena. Men det er fakta. Jeg gjorde det. Jeg har aldri likt Elena og Lena kler meg mye bedre.
Var det noen spesielle grunn til at du kom til Norge da du gjorde og at du dro til Nord Norge?
Det var ingen spesielle grunn utenom det at jeg ble forelsket i landet og klarte ikke glemme Norge, selv om mitt liv skulle vært garantert roligere og bedre i Russland. Men jeg valgte med hjertet og ikke med hodet. Det angrer jeg på av og til, men veldig lite. For det meste er jeg glad for at jeg turte og gikk denne veien koste hva det koste skal, og nå trives jeg kjempegodt i Norge. Det er altså mitt land.
Nord Norge ble til tilfeldig og jeg angrer veldig på at jeg valgte Harstad fremfor Trondheim i sin tid. Men gjort er gjort og spist er spist. Harstad førte meg til min datter som jeg ikke kunne vært foruten. Så det var verdt det.
Er faren til Irina norsk?
Nei, han er russisk.
Det var dagens spørsmål. Håper det var gøy og vi kan gjøre det flere ganger her på bloggen.
