🚫Anti-Janteloven• Smart Mote • Fargerik mat • Psykisk helse og Lykkefølelse
HEI ❤
Dere som nylig begynte å følge meg. La oss hilse på hverandre.
Lena er her, fire prosent norsk, men hundre i hjertet. Elsker Norge og vårt forhold har vart i 15 år. Tidligere harstadværing og nå lykkelig jærbu. Elsker Stavanger også og er så heldig å oppleve at det er gjensidig.
Jeg er tidligere “kronisk singel” Tinder-heks som skremte datene vekk. Navnet “tastaturheks” fikk jeg av en uheldig beiler som ble sjarmert av min fremtoning i brevutveksling på nett. Jeg digget navnet og nå bruker det her og på bloggen. Nå er drømmen min en lykkelig familie med forhåpentligvis en skikkelig prins så det gjenstår bare å se om det går.
Mamma til en fantastisk og verdens snilleste og fornuftig tenåring, og mamma til en bitteliten engel som valgte å forlate oss før fødselen.
Her på insta bygger jeg min drømmeverden med fine bilder, men bak tøffe og glinsende fasade gjemmer det svært sårbar person med angst seg. Jeg er åpen om dette og skriver litt om alt som gjelder hverdagen på godt og vondt. Livet slik det er!
Hvem er DU? Skriv litt om deg og la oss bli bedre kjent
I Pinsehelga var været helt fantastisk. Det er utrolig sjeldent at det er helt vindstille her på Jæren og i Stavanger. Jeg tok på meg caps, smurte meg tykt med solkrem, tok på meg joggesko og dro ut på en liten tur på fire timer.
Det er veldig uvanlig meg, men slik står det på min liste. For jeg har nemlig laget min hemmelige liste med aktiviteter jeg vil gjøre resten av 2020. Om corona ikke setter stopperen helt så kommer det masse kjekke aktiviteter i livet mitt og ting som jeg utsatte for lenge, eller ting som jeg aldri har turt å prøve.
April var utrolig tung og mørk, men nå vil jeg altså leve livet og ikke sitte og tenke på det som ikke gikk min vei og på sorgen som var overveldende. Det er viktig med slike lister. Noe jeg vil gjøre før å komme ut av komfortsonen og føle at jeg lever.
Gjetter dere hvilke aktiviteter og ting som står på lista mi? Gjetter du riktig på hvertfall en ting får du en kjekk premie fra meg!
Jeg kjører slik konkurranse også på IG så bare join og bli med!
Det er helt sprøtt at jeg delte mine innerste tanker på bloggen i det siste, men jeg får vel bare fortsette å hoppe i dette og her kommer det sprøyeste jeg noen ganger har gjort. Mitt brev til min kommende ektemann!
Jeg legger ikke skjul på at jeg har håp om en familie, så kanskje han vil lese dette en dag, eller leser nå, hvem vet. Jeg fikk bare lyst å dele brevet med dere mine trofaste lesere. Jeg vet at dere også ønsker meg lykkelig familie. La ønsket gå i oppfyllelse når dette utfordrende året er forbi.
“Min kjære kommende ektemann. Jeg vet ennå ikke hvem du blir, men jeg tror jeg har et lite snev av hvordan du vil se ut og hvordan vi skal få det til sammen. Så her kommer det noen drømmer jeg vil dele.
Jeg ser for meg en helt enkel lykke. Et hus, gjerne hvitt, men farge spiller egentlig ikke stor rolle. Det spiller lite rolle om huset blir stort eller lite, nytt eller gammelt, bare at det blir vårt hus, varmt og fullt med barnelatter. Kanskje blir det våre barn, kanskje barnebarn eller nabounga som leker i hagen. Latteren blir det. Vi to skal også le. Mye. Gjerne hver dag. Fordi at vi begge liker å le, tulle og finne på små ting som vil spre glede i hverdagen. Vi to. Smilende
Det blir morgenkaffe. Ja. I helgene skal vi mekke en fin variant. Kanskje kaffe latte med masse skum. Jeg vil gjerne servere den for deg og se hvordan du våkner når kaffe aromat sprer seg i soverommet. Kaffe på senga. Sånn deilig klisje. Men jeg vet vi får alltid tid å drikke den. Selv om hektiske morgener når vi begge er småsure og har mye å gjøre, og barna er der og hopper i senga.
Mye mat. Det blir det og. Jeg digger å lage mat og kanskje du også. Du smaker hvertfall det jeg lager selv med risiko for livet. Det er derfor jeg elsker deg. Vi skal ha lange gode ekstra fine frokoster på søndager. Når vi lager noe fint. Og flotte hagefester for alle våre venner. Om vi skal ha hage da. Det spiller egentlig ikke noe rolle heller. Venner og god mat det blir det.
Turer blir det. Sammen vil vi oppdage flere steder og nyte naturen. For vi begge er glade i naturen og liker å oppdage nye steder. Mange flotte bilder og minner skal vi og samle. Jeg er usikker på om jeg klarer å overnatte i telt, men det går nok bra om det er med deg. For ting blir ekstra bra og spennende med deg. Da spiller det lite rolle hvor vi drar.
Vi skal drikke te og snakke mye om kvelden. Jeg gleder meg til å oppdage deg igjen og igjen, høre om hvordan dagen din var, glede meg til å være sammen når barna er i seng. Vi blir også litt fra hverandre, dette synes jeg er viktig. Du får være med dine venner og jeg med mine, gutteturer og jenteturer. Jeg mener at forhold har bra av litt savn.
Jeg kunne skrive masse her, men en ting er viktigst av alt: for bare ett år siden hadde jeg aldri sett et slik liv for meg, og nå det er det eneste jeg ønsker for meg, for oss. Enkel lykke. Som er så undervurdert av mange. Tatt for gitt. Jeg vet vi to vil sette pris på den. For vi vet det ikke er prisgitt.
Når du bruker favorittøredobbene dine har du dem på hver dag. Man legger ikke merke til at de henger der i ørene og pynter opp ansiktet ditt. Men så skjer det en dag at du tar dem av og legger litt vekk. Du kan ikke svare selv hvorfor du gjør det. Kanskje for at du tror at det spiller ingen rolle eller ønsker å ta en liten pause. Eller tenker at andre øredobber vil passe deg bedre.
Uansett, du tar dem av. Dine favoritt øredobber som du liker så godt.
Etter en stund ønsker du å ta dem på igjen, men det er ikke så lett lenger. Enten må du presse dem inn i ørene og oppleve smerte og blødning. Du stikker hull på nytt. Eller så må du kjempe med allergi på huden som sluttet å bli vant til disse øredobber.
Så du står der og angrer på at du tok dem av. De var så fine til deg, men nå er det ikke så lett.
Slik er det også med kjærligheten. Føler du den- nyt den og aldri la tvil eller sinne få deg til å legge den vekk. Plutselig vil du ha den tilbake og savner, men det vil ikke være lett å få det slik som det var. Kanskje vil det koste deg smerter.
Jeg blir utrolig overrasket etter jeg oppdaget at jeg fikk mange JENTER på bloggen som lesere. Yippy, det var det jeg ønsket meg og det var naturlig å forvente siden jeg begynte å blogge mer om barn og familie. Det kommer nå flere artikler om dating, men ja, jeg har stor fokus på familie nå så vent litt om interiør, mat og familieplaner. Heksa er blitt voksen:)
I dag vil jeg takke dere alle, mine kjære jenter, damer, kvinner, mine medsøstre. For den støtte jeg fikk da jeg ble åpen om min spontanabort nå i april. Ærlig talt gikk jeg flere runder med meg selv før jeg delte denne triste nyheten, siden jeg var så såret at den minste kommentaren kunne gjort sorg til stor traume. Med tungt hjerte delte jeg dette, og så delte mine innerste og såreste tanker, og jeg fikk ikke en ENESTE dritt-kommentar. Takk for dette!
Flere av dere delte sin sorg, og jeg ble overrasket hvor mange av kvinner rundt som opplevde spontanabort. Noen var fra min nærmeste omkrets, og jeg ikke visste dette. Takk for at dere delte og fant gode støttende ord.
Utrolig nok fikk jeg støtte fra Morgan på bloggen min, Morgan som pleide å skrive ukoselige ting, men denne gangen var det støtte. Jeg vet du leser bloggen min og jeg vil du skal få vite at du aner ikke hvor mye din kommentar betydde. Jeg er veldig takknemlig for at du tok deg mot å skrive dette.
Takk mine fineste, det er grunn til at jeg har denne bloggen. Den gir meg skikkelig innsyn i at jeg er omringet av flotte flotte fantastiske folk.
Nylig fikk jeg inrømmelse fra flere av mine lesere at de savnet veldig min bestevenn på blogg og instagram. Det er koselig å vite at dere jenter følger med og at dere liker Reidar. I det siste har jeg reflektert masse rundt det jeg har i livet fremfor å fokusere på det jeg ikke har. Så oppdaget jeg til min store glede at jeg har masse flotte folk i livet mitt. Utrolig mange. En av dem er Reidar. Derfor skriver jeg i dag et lite brev til han. Jeg håper han blir positivt overrasket.
” Bestisen min, det er snart tre år siden vi satt på en restaurant i Sandnes hvor vi avtalte å møttes etter jeg plaget deg intenst med mine bil-problemer etter vi kom i prat på en gruppa på Facebook. Jeg kom litt seint til avtalt sted (som vanlig) og var noe stresset da jeg kom ut av bil. Så der var du. Du stod der i en dress (noe som er ikke typisk deg), høy og mørk og så veldig alvorlig ut. Jeg ble litt redd for at du var kanskje sur på med siden jeg var forsinket. Men du kom bort til meg og spurte enkelt “Kan jeg få en klem?” Da ble stemningen lettet og vi gikk inn for å spise.
Der og da spurte jeg deg om å ta et bilde av meg med mobilen min. Du tok bildet uten å diskutere, noe som var veldig uvanlig for meg, siden de fleste menn ikke liker å bli mast om bilder. Etter middagen spurte du om vi kunne gått en tur og prate. Utrolig nok følte jeg at det ble lett og enkelt å snakke med deg. Vi gikk en god og lang tur og pratet om alt mellom himmel og jord.
Dagen etter ringte du meg og sa at du kjøpte kamera og vet hva din nye hobby er. Siden har du vært min fotograf og du blir bedre og bedre nå som profesjonell, og gjett om jeg er stolt av deg.
Mange turer var vi på og mange gøye ting har vi gjort sammen. Du var der i tykt og tynt som en ekte venn skal være. Vi hadde kun to store krangler på disse årene, og vi ble venner igjen sammen dag. Vi har tatt opp det temaet som mange av leserne mine lurer på for lenge siden, om vi noen gang kan bli noe mer enn venner. Så ble vi enige at vi trives best som bestevenner. Og gjett om vennskap kan være sterkere enn kjærlighet av og til.
Idag vil jeg takke deg for alt. For at du er min bestevenn. Bestisen min. For at du er en jeg kan ringe om natta til. For at du kommer til meg om jeg trenger hjelp. For at du passer på meg. For at du fant så god tone med Irina og hun liker deg så godt. For alle dine støttende ord, hjelp, gode minner og momenter når jeg følte meg fullstendig lykkelig og trygg. Det betyr masse. For våre samtaler og turer og aktiviteter, alt vi var med på. For din fine familie som inkluderte meg og Irina fra dag en. For at du er en MANN med stor M , som min venninne sier.
Jeg er utrolig heldig som har deg. Håper jeg klarer å gi deg hvertfall en del tilbake av det du gir til meg og barnet mitt. Du er alltid i mine bønn og tanker, og du er en del av livet mitt, noe jeg håper kommer til å være uansett om en av oss blir gift en dag, selv om det blir mindre kontakt, noe som er naturlig.
Jeg ble møtt av hele tre hyggelige leger og en sykepleier som tok skikkelig godt være på meg. Her var det tid ikke bare til grundig undersøkelse, men også god samtale. De hørte på meg og forsikret meg om at det blir til det beste å bli innlagt for å utføre inngrepet.
Takk mine fine hverdagsengler fra 4AC. Takk for at dere satt meg foran dere denne dagen. Takk for at dere fant gode støttende ord og kjærlige blikk. Takk for medfølelse og respekt. Takk for god medisinsk hjelp. Takk for at denne forferdelige opplevelsen ikke ble forferdelig, men et minne for livet jeg kan godt leve med. Dere gjorde traumen min mindre og sorgen lettere å bære. Jeg husker ikke alle navn, men skulle ønske jeg ga ei rose og en diger kake til hver av dere.
