baby
baby
Mitt første og eneste bildet av deg

 

Min kjære søte bittelille engel… Du kom til mamma veldig uventet. Jeg har nemlig tenkt at jeg allerede er for gammel for å ha barn. Når jeg tenker tilbake på dette må jeg smile litt. Jeg husker hvordan jeg stod på badet med positiv test i handa helt forvirret, sjokkert, skremt og samtidig utrolig glad. Dette var skummelt. En hel epoke som jeg trodde var over skulle starte på nytt.

Jeg måtte gråte litt av fortvilelse, men tro meg fra dette sekundet følte jeg meg som mammaen din. Du skulle komme i november og jeg drømte om at du skulle bli ei lita jente. Med langt lyst hår helt lik din tante og pappas blåe øyne, og kanskje storesøster sitt smil.

graviditetstest

De neste ti ukene var jeg mammaen din. Jeg bladde i baby kataloger, sett på de søte små klærne og tenkte på hvordan jeg skulle søke barnehageplass. Plutselig ble drømmene mine til virkelighet. Jeg skulle fått sjanse til å oppleve alt på nytt: se ditt første smil, lage babymat, holde handa di ved dine aller første steg. Alt det fineste jeg har satt for lite pris på med storesøster. De ti ukene var jeg komplett lykkelig. Spesielt da jeg så ditt lille hjertet banke på ultralyd. Samme uke som med storesøster.

 

Min november baby. Du skulle bli født på høsten, akkurat som mammaen din. Jeg er sikker på at du skulle like denne årstiden like mye som meg. Vi skulle ha hatt masse trilleturer sammen og nyte de gylne bladene og frisk luft som tilhører november. Deg og meg sammen.

 

Men du valgte å dra fra oss. Kanskje det var mening med dette. Selv om jeg enda sliter med å skjønne hvilken. Jeg var jo mammaen din, selv om i kort tid. Det var utrolig rart å våkne dagen etter jeg kom fra sykehuset og ikke ha magen som jeg rakk å få og som jeg snakket med hver kveld. Det var ingen mage lenger og ikke noe baby i armene mine heller. Hodet mitt koblet det ikke sammen. Jeg savnet deg sånn. Jeg savner deg fortsatt. Jeg savner deg hver eneste dag, og jeg er sikker på at det kommer jeg til å gjøre resten av livet.

Håper du har det bra der du er og ser ned på mammaen din. Jeg vil alltid ha deg i mitt hjerte. Takk for at du valgte meg. Tilgi meg for å ikke passet godt nok på deg, selv om jeg vet at det er ikke noe jeg kunne gjøre. Du gjorde meg til tobarnsmor, og du skal alltid være min lille englebaby.

Uendelig glad i deg…

mamma
meg og Irina
Ingenting slår en fantastisk helg med deres kjære, men det er slik i livet at det er hverdager det er mest av. Vi har smertelig erfart nå i corona tid hvor viktig det er å ta vare på kjærligheten i hverdagen istedenfor å se frem til fest og morro, eller helg.
Her er noen tips fra meg.
Små lapper
Det er ikke vanskelig å lage små søte lapper med hyggelige beskjeder. Her i huset bruker jeg og Irina å skrive til hverandre på post-it lapper og feste dem til speilet eller kjøkkenskap. Det er veldig hyggelig å våkne om morgenen og se noe søtt beskjed klistret til speilet. Dette gjør dagen mye bedre. Hverdagen altså 🙂
Gode klemmer
Klemmer er undervurdert. Hvis du spør en mann i gata hvor ofte han/henne gir en klem eller tar på sine kjære, holder rundt og kysser så kan jeg lover dere at det blir ikke mange ganger. Og det er feil! Vi mennesker trenger taktil stimuli for å føle seg bra. Selv sure tenåringer trenger at mamma gir en god klem. Eller stryker over håret. Gi klemmer til de du elsker- slik vokser kjærlighet i hverdagen
Oppmuntring
Ikke glem komplimenter. Vi er utrolig flinke til å gi hverandre kritikk, men hva med gode oppløftende ord? Si minst fem gode ord til dine kjære hver dag og få det samme tilbake. Så fantastiske ting kommer til å skje i hverdagen din.
Familie tradisjoner
Hverdagen blir bedre om man har egne små tradisjoner som familie. Her i huset har vi fredags taco og ekstra god og lang frokost på søndager. Slike små ting gjør noe spesielt. Familien står sammen og gleder seg til disse små ritualer i hverdagen. Sammen står vi sterkere da.
Felles hobby
Det er fint om familien har ihvertfall en hobby som alle deltar i. Meg og Irina liker godt å tegne og ta bilder. Hun tar flere bilder til bloggen min og har fått eget kamera. Vi føler at dette gjør at vi kommer tettere sammen. Såklart har vi rom til forbedring siden vi er ganske ulike og burde finne på flere ting sammen. Dette vil vi jobbe med. Vi liker godt begge to å bade eller dra på spa. Det ble flere flotte jenteturer iløpet av årene.
Har dere egne tips til mer kjærlighet i hverdagen?
signatur
blomster
blomster
I går åpnet jeg meg opp om tung 17.mai feiring i år. Responsen var overveldende. Tusen takk gode folk som finner gode ord for meg. Jeg setter veldig pris på dere. Dere er grunnen til at jeg blogger og bruker bloggen min som terapi-dagbok av og til.
En av kommentarene var fra Mariell- ei flott dame fra Nord Norge jeg traff ifjor. Jeg skulle skrive en artikkel om hennes liv, som er utrolig spennende. Men det gikk i lista med gjøremål som jeg enda ikke har tatt tak i. Uansett ble kontakten med Mariell værende og jeg er beæret over at hun følger meg, leser bloggen min og støtter meg godt på veien.
Mariell la igjen en fantastisk beskjed som jeg vil gjerne vise her i dette innlegget.
Hennes kommentar reflekterer godt mine egne tanker. Jeg vet at flere av mine lesere advarte meg mot å flytte sammen med kjæresten alt for fort, mot å prøve å få barn alt for fort, mot å “hoppe i dette”. Men vet dere hva? Jeg angrer ingenting!
Det er få ting jeg angrer for her i livet, fordi at jeg alltid velger hoppe i ting og prøve og feile fremfor å sitte og frykte, så angre resten av livet for at jeg ikke prøvde.
Jeg har prøvd denne gangen også. Prøvd å gå etter kjærlighet, prøvd å bli mor og skape familie. Jeg lyktes nesten. Det er stor progresjon. Derfor var det absolutt verdt dette. Jeg var fullstendig lykkelig i et par måneder og hadde følelsen av at livet var komplett. Nå sitter jeg med takknemlighet og erfaring. Det er bedre enn å sitte igjen med frykt og anger.
Om det skulle skje en gang til så vet jeg at jeg klarer dette. Nå vet jeg at jeg klarer absolutt alt. Vi sterke jenter klarer det alltid. Prinsesser gråter ikke, de smiler, sier takk til livet for alt de får og prøver gjøre sitt beste videre.
signatur

 

bunad
bunad
Denne 17.mai skulle blitt feiret med stort tog her på Klepp siden Irina går ut av barneskolen. Jeg skulle bake kaker og lage pynt. Så skulle jeg se jenta mi danse i toget i byen.
Meg og kjæresten skulle feire sammen og glede oss for å se hverandre i våre nye fine bunader. Jeg skulle blitt 12 uker på vei denne uken, noe jeg så frem til siden uke 12 ansees som trygg og da kunne jeg dele nyhet med familien og venner. Og været, ja været skulle vært perfekt i dag. Såklart. Sol og passe varmt. Jeg skulle gått i toget, viftet med flagget og nyte det at jeg endelig har familie, noe jeg ønsker meg over alt i verden.
Men slik ble det ikke. Ingen tog, ingen baby, ingen kjæreste eller familie.
Den er mest surrealistiske 17.mai i hele mitt liv. Samtidig er det en veldig spesiell 17.mai. For jeg lærte en stor ting – livet er uforutsigbart. Derfor er det uhyre viktig å ta en dag om gangen. Pust. Vi er her. Meg og Irina, og bestisen. Jeg er takknemlig for at vi er her. Vi lever. Vi er friske. Vi bor i verdens fineste land. Det kommer 17.mai neste år, og hvem vet kanskje den blir og annerledes. Med et pluss tegn.
signatur
bunad
bunad
Min og Norges kjærlighetshistorie var ikke lett, men ekte var den. Først møttes vi i 2000 og jeg falt momentant for dette vakre landet. Alle odds var mot oss. Jeg måtte dra hjem og prøve å glemme Norge. Dette gikk såvidt. Følelsene og kjemien mellom oss var for store. I 2004 kom jeg tilbake. Jeg visste innerst inne allerede da at vi var skapt for hverandre. Hele kroppen min visste at det er MITT land. Vår andre møte skjedde i vakre Tromsø, og der mens jeg stod midt i den kalde og fascinerende nordiske naturen skjønte jeg at vi måtte være sammen. At jeg må ta steget. Koste hva det koste skal.
bord
champagne
bunad
Vår kjærlighet kostet meg mitt gamle liv, fantastisk kjæreste og familie, mine fremtidige planer og drømmer. Om det var verdt det? Yes. Om veien var lang og forholdet vårt var turbulent? Også yes. Meg og Norge opplevde masse sammen. På godt og vondt.
Men nå 15 år siden er jeg like forelsket og skulle aldri i verden bytte mitt Norge mot noe annet land. Jeg elsker deg Norge og takk for at det er gjensidig❤

 

signatur

sushi
sushi
Jeg leser i dag på Facebook hos ei venninne som bor i Danmark at landet har vedtatt lovverk som vil tvinge alle til å vaksinere seg mot coronavirus når vaksinen blir klar. Altså noe man ikke kan velge selv. Vaksine blir obligatorisk. Jeg lurer på på om det vil gjelde alle vaksiner etterhvert.
Jeg må innrømme at dette gir meg gåsehud. Jeg er ikke vaksinemotstander, og skjønner godt at vaksiner er nødvendige for at vi blir beskyttet mot en rekke skumle sykdommer. Men selvbestemmelse over egen kropp er enda viktigere mener jeg.
sushi
Foto: RÅ Foto
Det å ikke kunne bestemme over egen kropp og helse er det skumleste som finnes for min del. Jeg vet at covid er veldig farlig og jeg er utrolig redd, men jeg vil gjerne være sikker på at om jeg tar vaksine mot covid så det er fordi at jeg selv vil. Ikke fordi at staten bestemte over kroppen min.
For meg er det et steg i farlig og helt feil retning. Hva synes dere? Er det lurt med påbudt og påtvunget vaksine til hele landets befolkning? Skal dere ta vaksine mot covid når den kommer?

 

signatur

parkering sandnes
parkering sandnes
Genser HM Bukser Bubbleroom Sko Na-Kd
Siden i går leser jeg diskusjoner i diverse Facebook-grupper og skjønner at de fleste folk er veldig lei karantene og det at landet har sine begrensninger når det gjelder sosial omgang. Jeg får inntrykk at mange mener at det er utelukkende dårlig å være hjemme og ikke drive med de samme rutinene som man er vant til. Men jeg er en av dem som har det mye bedre nå enn på lenge. Her skriver jeg hvorfor.
Jeg har sterk angst som stjeler masse av mine krefter. I tillegg har jeg en del helse utfordringer som gjør at jeg er mye slapp og mangler energi. Som regel stilles det høye krav til sosialt samvær og aktivitetsnivå i hverdagen. Jeg blir utkjørt av en vanlig arbeidsdag som innebærer mye psykisk belastning og høy aktivitetsnivå når det gjelder samtaler og møter med diverse folk. I tillegg er jeg alenemor og det å kjøre, levere og hente er min oppgave. Irina deltar i flere aktiviteter og kveldene går utelukkende til kjøring og venting. Når klokka er 20.00 så er jeg helt gåen som regel og har ikke overskudd til noe. Alt jeg ønsker er bare å legge meg ned, men gjett om jeg gjør, fordi at det må ryddes og vaskes og lages mat til neste dag.
Nå i corona tiden har jeg hjemmekontor som sparer meg fra masse møter fysisk med opp til 30 diverse mennesker per dagen, samt at jeg kan ta små pauser innimellom. Jeg føler meg uthvilt og mer opplagt. Samt føler jeg at jeg presterer bra på jobben, noe jeg har ikke følt på lenge. Jeg føler meg som god mamma også, fordi at jeg koser meg med barnet mitt istedenfor å løpe frem og tilbake på diverse aktiviteter og slite meg ut.
Sorry folkens, jeg har det mye bedre enn ellers i hverdagen. Kanskje jeg burde tatt steget og vurdert delvis ufør på grunn av vanskene mine, eller bytte jobb, men akkurat nå føler jeg at jeg presterer i livet og har overskudd til både barn og mann.
Hva med dere?
signatur

 

staycation
staycation
Jeg leser rundt omkring om folk som er lei av karantene og synes det er veldig tøft å sitte hjemme.
Det klages og klages, og klages igjen i sosiale media. Så det er nesten litt vanskelig å ta alle på alvor. Helt seriøst folkens.
Jeg tenker på folk i andre land som vil helt sikkert oppleve samme som det de fleste nordmenn opplever nå, som rene luksus.
For det første, sitter man hjemme. De fleste folk for eksempel, i Russland ikke har eget hus eller egen leilighet. Man enten må dele huset med masse slekt, eller leie, eller bo i kollektivet. Det er langt ifra koselig med tanke på å være hjemme til alle døgnets tider.
For det andre, får man tilgang til mat. De fleste av oss i dette landet kan dra på butikk eller få snille naboer om å handle for oss. I mitt hjemland er det ikke sikkert at butikker har nok mat, eller at man har penger til mat. Derfor vil mange slite med å skaffe middag til familien sin.
For det tredje, har vi NAV! Det har ikke folk i Russland. De fleste av dem som mistet nå jobbene sine vil sulte ihjel. Bokstavelig talt. Fordi at de får ikke noe økonomisk støtte. Ikke nå og ikke om et par uker, slik NAV utbetaler her.
Til syvende og sist, mange av russerene får ikke se familiene sine på grunn av situasjonen. Fordi at altfor mange jobber i forskjellige byer og land for å tjene penger til livets opphold. Veldig mange har ikke toalett og varmt vann, og vil klare seg i karantene med småbarn uten dette, også uten strøm og internett til og med.
Sorry, men jeg blir kraftig provosert av norske familier som sitter i flotte store hus med hele familien trygt samlet, med mat i kjøleskapet og penger på konto, med varmt vann i dusj og badekar, og vinglass i handa. og syyyter uhemmet over hvor tøft er det å være hjemme med småbarn og ektefelle.
La oss skjerpe oss folkens! Vi har det fint i Norge, også nå
signatur

 

Påske
Påske
Snart skal barnehagene og småtrinn åpnes igjen. Jeg må si rett ut at jeg er veldig glad for at mitt barn er på syvende trinn og vi har en stund til hun skal starte på skolen. Men jeg gruer meg til denne dagen. Fordi at jeg skal ikke få fred en eneste dag. Jeg vil be henne vaske hendene med en gang hun kommer hjem, dusje og skifte klær. Jeg vil måle temperatur på henne og passe på at hun får astmamedisinen sin. Fordi at vi begge er i risikogruppe og jeg er utrolig redd for å få corona som er kjent for å forårsake skikkelig lungesykdom.
Både meg og Irina har opplevd kraftige lungebetennelser som startet som vanlig forkjølelse. En filleting. Som eskalerte til skikkelige pustevansker, hoste og feber over 40. Jeg gikk med stille lungebetennelse som visste seg å svekke lungene mine og ga meg nedsatt lungekapasitet.
Derfor er corona er det siste jeg vil pådra meg akkurat nå.
Jeg støtter ikke det at barnehagene og skolene skal åpnes nå. Vi har ikke nådd corona toppen og enkelt og greit gambler vi med noen sine liv akkurat nå.
Begrunnelse for gjenåpning var at mange sårbare barn har det veldig fælt hjemme. Så fælt at det er farligere for dem å være hjemme med foreldrene sine enn å være ute på skolen og pådra seg smitte. Dette synes jeg er veldig trist, og det som vi feiet under teppet. Noe som Corona gjorde veldig synlig.
Jeg forstår godt at vi må ta hensyn til disse barna, men jeg tenker at det er noe vi skylder dem. Å se dem også i tiden når corona er ikke her. Se og innrømme at det finnes en gruppe barn som har det fælt hjemme. Se dette ikke bare når alle andre har det fælt også, men også utenom.
Ellers blir det tøffe uker med skole gjenåpning når jeg ikke får fred fra angsten min et eneste sekund.
Hva synes dere om tiltakene og gjenåpning av skoler og barnehager?
signatur

 

Påske
Påske
Nå er årets påske over. Jeg elsker påske og gleder meg til den hvert år. Påsken ifjor var helt fantastisk med varmt vær, god form og masse koselige aktiviteter.
I år ble det annerledes. Så her kommer en oppsummering fra påsken som nettopp ble historie.
Dårlig form
Jeg var veldig mye syk nå i vår, helt siden januar. Irina og kjæresten min var også syke store deler av februar så her i huset var det ikke så veldig koselig stemning. Nå i påsken var jeg syk. Dette vil høres veldig kynisk ut, men jeg er litt glad for hjemmekontor. Om jeg var nødt å gå fysisk på jobb så skulle jeg ikke klart dette uten full eller gradert sykemelding. Jeg sover fortsatt ca 10-12 timer per dagen og er i utrolig slapp form. Håper det bedrer seg mot sommeren.
påske
Ingen tur
Vi hadde drømt om en tur til hytta eller Spania hvor kjæresten har mulighet for å leie hus, men det ble naturligvis ikke noe av. Det er litt godt første punktet tatt i betraktning, men det ble heller ikke noe turer i nærområdet, på tross av sterk og flott sol. Fordi det var skikkelig kaldt, og fordi som sagt jeg var ikke i stand til lange turer.
Påske
Mye kos
Kosetid det hadde vi. Irina koset seg masse med turer med ei venninne, og vi to har sett på flere serier og spiste god mat. Det får duge for i år. Mer kan jeg ikke be om. God mat det hadde vi selv om magen min var ikke villig til å samarbeide.
Påske 
Påskeegg jakt
Påske betyr påskehare med påskeegg. Og gjett om vi fikk det til. Såklart skulle jeg ønske vi gikk ut i hagen og lette der, men siden jeg enda bor i blokka og vi ikke har kjøpt oss hus så laget vi påskeegg jakt på veranda og inne i leiligheten da. Jeg fikk masse digg som jeg ønsket meg, og spesielt masse fluffy sokker som jeg elsker!
Hvordan var deres Påske? Gjort noe kjekt?

signatur