Mammalivet

Det er spørsmål jeg får stadig og støtt når jeg skriver om mitt babyønske. Det er jeg ganske lei av, og selv om jeg har skrevet mye om dette, så tenker jeg å skrive denne artikkel for å forklare alt og la det ligge i fred.

For meg er adopsjon helt utenkelig. Dette finnes det flere grunner til:

Først og fremst, så har jeg biologisk barn selv. Ja, jeg har hørt om folk som giftet seg på nytt, klarte ikke få barn sammen, og de valgte å adoptere selv om en av dem hadde barn fra før, Det er ikke alternativ for oss to. Vi har barn, som er mitt biologisk, og det får vi leve med om det ikke går med eget biologisk barn. Ett barn er mye mer enn ingen barn.

Så, er det utrolig dyrt, tidkrevende og ressurskrevende å adoptere et barn. Det er ikke bare bare, og aldersgrensa er på 45. Jeg rekker kanskje ikke dette, selv om mannen er yngre og han kan fortsatt adoptere.

Så, ønsker jeg et barn som ligner på mannen min. Jeg har lyst å bære frem HANS barn, eller adoptere HANS barn. Ikke barnet som ikke har biologisk tilknytning til oss. Jeg vet at det høres egoistisk ut, men det er svært naturlig for alle mennesker.

Så, synes jeg ikke at jeg egner meg som mamma med tanke på adopsjon. Det skal være spesiell type menneske med stort hjerte som vil adoptere barnet av riktig årsaker, ikke bare for å fylle ut tomrom etter man mistet et barn eller ikke klarte å få selv. Jeg er ikke der. Jeg ønsker meg MIN baby, så det blir feil å adoptere.

Så, jeg er fertil og kan bli gravid. Jeg har bra eggreserve etter det legene sier, så jeg har noen år å prøve. Disse årene vil jeg bruke på å bli gravid fremfor å streve med adopsjon. Mitt valg.

Så, det koster mindre med donoregg eller surrogati i utlandet enn med adopsjon. Valget er klart.

Nei, det plager meg ikke at verden er overbefolket og der et sted finnes det barn som trenger å adopteres. Jeg er ikke her for å redde verden bare fordi at jeg trenger litt hjelp for å bære frem. Norge er ikke overbefolket. Vi er friske og relativt unge, med gode jobber og forutsetninger. Jeg tror Norge vil være glad for vår baby. Det er mine ærlige tanker.

6 kommentarer

12.04.2021

AT DU ORKER Å GJØRE DETTE IGJEN?!

Mammalivet

I Påske gikk vi en tur med mannen og kom oss til en tursti hvor familier med småbarn vandrer mye. Der var det flere som gikk tur, og såklart flere familier med unga. Jeg tenkte å gå raskt forbi siden det var veldig kaldt og jeg ønsket å øke tempo, men ble stoppet av ei dame som prøvde å dra opp sin treåring som satt i søledam og hylte.

Jeg fikk flashback til de grader tilbake til tiden da Irina var mellom ett og tre år og satt ganske ofte slik. Også hylte hun på butikken, la seg ned på golvet, nektet å sove og skrek masse da hun var i trassalderen. Alt jeg glemte så lett og det jeg savnet en hel del, kom opp i hodet mitt som om det var igår. Plutselig var jeg glad for at jeg har en tenåring hjemme som er også ganske vanskelig å håndtere, men som spiser selv, vasker seg selv, står opp selv og ellers klarer seg mer eller mindre selv (unntatt klesvasken da).

Jeg har fått dette spørsmålet mange ganger, og jeg fikk det igjen fra mannen. Om jeg orker å gjøre dette igjen. Ja, det gjør jeg, svarte jeg noe usikkert. Jeg vet det vil gå over og vips der sitter det en kofirmant og du er et barn til rikere, et nært menneske i ditt liv som elsker deg på godt og vondt (ja, uansett hva de sier til oss så gjør de det, også tenåringer).

Jeg forstår dem som sier at de ikke skjønner at jeg orker dette en gang til, når jeg allerede har et voksent barn som er bare tre og halvt år unna 18. Men jeg forstår det ikke selv. Det er bare sånn det er når man treffer kjærligheten.

Noen her som fikk barn sent i livet og føler seg heldige?

7 kommentarer

06.03.202105.07.2023

PRØVESVAR JEG KUNNE VÆRT FORUTEN

IVF og barneønske

trappa

I går dro jeg til legen for å få svar på de siste prøvene jeg har tatt. Det tok meg ett år og flere prøver før jeg endelig fikk diagnose. Så denne uken skulle jeg endelig fått svar på min tredje prøve for protein- s. Jeg hadde forhåpninger om at mine prøver skulle vise normale verdier, men slik ble det ikke. Mine resultater var ikke endret.

Akkurat nå følges jeg opp av tre leger: min fastlege her på Klepp, Shiva i Sandnes (som fungerer som min andre fastlege/privat lege) og hematolog Irina fra Russland (som veileder meg via Skype da det er corona og jeg kan ikke dra dit). Det er vanskelig å få oppfølging av hematolog her i Norge, det er lange ventelister og man kan ikke få time uten veldig gode grunn. Norske leger mener at min tilstand ikke gir grunn for bekymring. Så jeg er glad for å at jeg blir tatt seriøst av min lege i Russland.

Protein S er et protein som holder blod i bestemt konsistens: ikke for tynt og ikke for tykt. Når man mangler dette proteinet så blir blodet tykkere. Da får man økt risiko for blodpropp. Som regel går det greit i hverdagen, men begynner man på p-piller eller blir gravid da blir blodet enda tykkere. Det er velkjent fenomen at gravide får noe tykkere blod fordi at kroppen prøver å beskytte mor og foster mot blødninger. Men protein s beskytter blodet fra å bli for tykt. Så det holder seg flytende og passende konsistens. Har man for lite protein s da sliter man og kan få blodpropp. Som regel oppstår blodpropp i morkake eller i de små årer som fører til fosteret. Så man kan oppleve at fosteret dør i magen eller ikke vokser som det skal. Det er det som skjedde meg.

Om jeg hadde slått meg til ro med at jeg er for gammel, eller at spontanabort er for vanlig, at jeg har gamle egg, så skulle jeg opplevd dette gang på gang igjen. Jeg er glad for at jeg fulgte magefølelsen og sjekket meg, og for at jeg har så gode leger jeg kan støtte meg på. Det er jammen ikke lett å finne her.

Så nå når jeg vet at jeg har dette problemet vet jeg også at jeg må passe på prevensjon for jeg kan ikke bli gravid spontant, og om jeg velger å bli gravid så trenger jeg blodfortynnende, jeg kan ikke gå på p-piller (har alltid blitt syk av dem også) og jeg må passe min livsstil for å unngå blodpropp. Det gode nyhetene er at jeg kan bli gravid og har god eggstokk kapasitet som gjør at jeg kan også bli gravid i 40-årene.

Sånn her var en liten oppdatering. Jeg vet ikke om dere liker å lese om mine helse ting og tang, men kanskje det vil hjelpe flere? Skriv gjerne i kommentar under.

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

2 kommentarer

24.02.2021

KAN DERE HOLDE KJEFT OG FØDE?

Mammalivet

Siste ukene var jeg involvert skikkelig i Instagram og Facebook bevegelsen: “Jeg føder ikke alene”

Jeg støtter bevegelsen fullt og holdent fordi at personlig for meg det å føde uten min kjære som støttespiller kunne vært en forferdelig katastrofe. Men også fordi at jeg som selv hadde en tøff fødsel vet jeg hvor viktig det er med støttende partner. Ingen lege eller jordmor kan erstatte person som du i utgangspunktet er trygg på!

Du ser denne jordmora kanskje første gang i livet og så skal bli trygg på henne. Så mye at du kan slappe helt av? Hører dere hvor dumt dette lyder?

Men restriksjonene gjorde meg ikke så forbannet som folk i kommentarfeltet. Kvinner spesielt. Kvinner midt i livet som er ferdige med barnefødsler. Kvinner som er sure og gretne og vet bedre. Kvinner som er hovmodige. Kvinner som er kvinner verst.

De angrep unge usikre gravide som ikke føler seg trygge, både på grunn av covid og det at de må føde alene. Flere førstegangsfødende.

De eldre kvinnene som forventes å være voksne og fornuftige og vise. De skriker høyest at vi må bare holde kjeft og føde. Seriøst? Skammer dere ikke dere? Jeg er dog ikke den unge og usikre, men har nok angst og utrygghet til å være avhengig av min partner på fødsel.

Så skjerp dere damer, eller kom dere ut av diskusjoner dersom du er ikke i den gruppa dette gjelder.

0 kommentarer

21.02.202121.02.2021

MAMMA I 14 ÅR

Mammalivet

I dag er det akkurat 14 år siden en kald og solfylt februardag da alle flaggene var oppe i anledning Kongens bursdag, og jeg lå der og holdt deg tett inntil meg. Jeg var glad for at smertene slapp taket, men klarte ikke å sove allikevel. Jeg bare lå der og beundret deg. For du var helt perfekt.

Det mest perfekte mesterverket mitt.

14 år virket så langt frem i tid. Som en hel evighet. Men nå er dagen her og jeg er overrasket over hvor tiden ble av. Det er kanskje klisje, men tiden løper fra oss. Jeg er glad for at du valgte meg til å være din mamma. Veldig glad i deg 🙂

-Mamma

Nydelig kake fra Natalja Berge Food Studio

kake

2 kommentarer

18.02.2021

KAN VI SLUTTE Å SE PÅ FAR SOM SÆDDONOR?!

Mammalivet

Jeg leser dagens diskusjon som kom av at det ble ikke tillatt med partner med på fødsel nå i korona-tid. Det jeg reagerer like sterkt på som på tiltakene er reaksjoner fra flere. Typisk er dette damene i 50-årene som er definitivt ferdige med barnefødsler og dermed blitt eksperter på hvordan fødende kvinne skal behandles.

Men ikke nok med det, også pappaer skal behandles som ikke pappaer, men sæddonorer.

Her i Norge står vi for likestilling. Men gjelder det bare kvinner?!

Hva med foreldrerett til fedre? I mange hundre år ble mannen skviset vekk fra sine egne barn. Alt som gjald fødsel og graviditet var forbeholdt kvinne. Ikke rart vi har en hel generasjon med fraværende fedre. I mange hundreår ble mannen sett på som sæddonor som ikke burde hatt rett til å se sitt barn vokse i magen, delta aktivt i graviditet og se hvordan hans barn blir født.

Heldigvis er vi i 2021 og far har samme rettigheter som mor. Selv om far ikke har barnet i magen venter han barnet sitt på lik linje med mor. Hvorfor blir han kastet ut fra fødestua? Kun fordi at han ikke føder selv fysisk? Dersom ett barn i Norge trenger operasjon eller helsehjelp så får foresatte komme inn med barnet. Men hvorfor brytes rettigheter til nyfødte da? Det er jo barn under 18 år.

Kanskje det er på tide å slutte å se på pappa som sæddonor?

Tenk heller på at for noen pappaer er det aller første barn, for noen er dette barnet første og eneste. Et øyeblikk som man husker resten av livet. Øyeblikket som blir frastjålet fra dem.

Pappa er ikke sæddonor, ikke en «ledsager», men fullverdig forelder som har sin rett å være med på fødsel på lik linje med mor.

2 kommentarer

14.02.2021

MORSDAGEN MED ET LITE STIKK I HJERTET

Mammalivet

Her kom dagen… min første morsdag som to-barns mamma. Med ett barn her og ett barn i himmelen. Det er ikke slik jeg så det for meg da jeg drømte om fremtiden i fjor. Det har gått bare ett år, men det virker som en hel evighet. De sa det blir lettere og jeg snart vil glemme, de fleste opplever dette i løpet av livet og det går over, men slik ble det ikke.

Så i dag tenker jeg å sende hilsen til alle englemammaer der ute. Jeg vet at hver av oss sitter med et lite stikk i hjertet på morsdagen. Vi koser oss med barna som vi har rundt oss, men glemmer aldri de vi skulle hatt med oss i dag. De vi aldri fikk lovt å bli kjent med ordentlig.

Det går bra for hodet glemmer, men hjertet glemmer aldri. Livet går videre og man befinner seg i midten av hverdagsrutiner akkurat som før. Man kjører til skole og barnehage, man går på jobb, man ler som før og til og med sier at det går bra. Kanskje dette var til det beste, hvem vet. Hun smiler og ler, og feirer morsdagen akkurat som før. Men om du stopper opp et sekund og spør henne, bare sånn tilfeldig, hvor gammel englebarnet hennes skulle vært nå… da svarer hun med en gang. Alltid.

2 kommentarer

10.02.2021

DET ER INGEN SYND PÅ MEG HELLER, TINA!

Mammalivet

I dag har jeg lest debatt-innlegg fra Tina som er min “blogger- kollega” her. Hennes blogginnlegg havnet i Bergens Tidende hvor jeg også var debattant og fikk masse sinte folka etter meg da jeg nevnte at kvinner som ønsker barn (ja, de som ønsker, ikke de som ikke ønsker) bør ikke vente for lenge, for det kan bli vanskeligere senere.

Jeg skjønner ikke hvor kommer all den negativiteten fra? Vi bor i 2021 og det er fritt frem å få barn eller ei. Kvinner har mye mer å gjøre enn å føde barn nå i dagens samfunn. Jeg har flere venner av begge kjønn som er frivillig barnløse og trives masse med dette. Med en ting til felles hos de fleste av dem- de sammenligner seg selv med oss som har valgt å få barn.

Jeg respekterer ditt valg Tina. Nei, det er ingen synd på deg som ikke vil ha barn. Men jeg forstår at du får reaksjoner på grunn av måten du fremstiller dine holdninger på. For du stadig sammenligner deg selv som barnløs med oss som har barn, og denne sammenligningen er ikke på vår side.

Ifølge deg, Tina er jeg sliten mor som har hull i økonomi, ingen frihet, ikke råd til hus eller bil. Jeg er stadig lenket til barnet mitt og kan ikke forlate leiligheten når som helst uten å drasse halve huset og skrikende unge med meg. Jeg må ha ruinert kroppen min gjennom fødsel, og jeg er dypt ulykkelig og bitter på glade barnløse som deg som kan bruke sin tid på Netflix og en god natts søvn.

Hva forventer du å høre tilbake Tina når du fremstiller dine valg på slik måte? At jeg skal si meg enig og beundre ditt liv? Eller at jeg skal bare scrolle forbi når du bastant påstår at dine venner som har barn virker ulykkelige og stresset?

For det er faktisk ingen synd på meg heller, Tina. Jeg gjør akkurat det samme som du gjør, bare med barn. Du skriver at du skulle aldri klart dette, ellers skulle du vært ikke tilstedeværende mor. Jeg føler jeg er mor nok. Man trenger ikke være perfekt mor for å være en bra mor. Jeg har studert, fått meg masterutdanning, hus, bil og god økonomi MED BARN. Uten mann. Uten venner som slik du skriver vi, folk med barn bruker som barnevakt i hytt og pine. Eller ja, venner hjalp meg, og jeg hjalp dem med deres barn. Det er vinn vinn situasjon. Jeg har reist, jeg har sett ting, jeg har opplevd ting som jeg skulle aldri opplevd uten barn. Jeg skulle aldri blitt til noe uten den motivasjon som barnet mitt gir meg. Ja, jeg er veldig stolt av henne og meg selv. Skulle bare mangle. Og jeg liker ikke å høre at du kaller andre sine barn for “forgylte bæsjemaskiner” og mener vi som foreldre ikke fortjener å være stolte over barna våre. Vet du hva Tina, jeg vil ha ett barn til. Jeg er på din alder og har voksent barn nå. Det må være et mareritt og livet mitt suger vel om jeg får ett barn til? Sannheten er at det var så gøy at jeg vil oppleve dette en gang til. Men ifølge deg er det bare trist og tungt.

Jeg skjønner at vi mødre burde syte mindre, men til tider er det ikke bare bare å være mor. På samme måte som det er ikke alltid så enkelt å være kjæreste, datter eller arbeidstaker. Alt har sine positive og negative sider.

Du fremmer dine poeng ved å påpeke utelukkende negativ side ved det å være mor, og utelukkende positiv side ved å være barnløs. Det er naturlig at du får kommentarer. Kanskje det er noe å tenke på og fremstille dine valg på nøytral måte?

Til syvende og sist har ingen noe med det hvorfor du ikke har barn. På samme måte hvorfor jeg har.

8 kommentarer

01.09.202005.07.2023

TI FORDELER MED Å VÆRE UNG MOR

Mammalivet

Min mor fikk meg da hun bikket 19 og det var ikke for tidlig det heller. Men i Norge skulle hun blitt kalt for «ung mor». Så her kommer det min liste, les og ikke bli redd. Du klarer det så bra!

Jeg valgte å skrive denne artikkelen for å muntre opp de unge damer som kanskje har funnet ut at de er gravide midt i studier eller starten av voksenlivet, og der står du med en graviditetstest i handa og masse spørsmål uten svar. Ikke fortvil! Det er mange mange fordeler for å være en ung mamma!

Jeg selv fikk Irina da jeg var ung. Min mor fikk meg da hun bikket 19. Så her kommer det min liste, les og ikke bli redd. Du klarer det så bra!

Du klarer deg fint med lite søvn

Det er mye mye enklere å ikke sove om natta, eller sove for lite når man er 20+ fremfor når man er 30-40+. Da jeg fikk Irina kunne jeg la være å sove hele natta, siden Irina var våken og trengte meg, så gå på jobb kl 7 om morgenen. Dette var helt problemfritt. Nå blir jeg svimmel og uvel om jeg sover kun 6 timer om natta. Det er virkelig stor forskjell.

Du er mer avslappet

Noen sier at eldre mødre er mer avslappet, vel, dette funker ikke her. Jeg sjekker masse og forbereder meg skikkelig til denne graviditeten. Jeg har vært veldig bekymret nå når jeg gikk gravid i vinter. Da jeg gikk gravid med Irina har jeg ikke brydd meg så mye og leste ikke så masse på nett. Jeg gikk turer, hoppet og løpet og gikk på vanngymnastikk. Samme gjelder diverse ting og tang med baby.

Du har kropp som tåler bæring

Det er viktig for meg, men ikke sikkert for andre. En ting er klart- mor på 18-20 klarer fint å bære ungen mye uten å få smerter i ryggen, hoppe i søledammer med småbarn og løpe sammen med barna mye enklere enn eldre mødre.

Det er mindre risiko

Det er åpenbart: er du ung har du mindre risiko i graviditet, og for barnet, knyttet til genetiske feil og diverse helse- tilstander. Flere sykdommer dukker opp med alderen, så det er klart og største fordel for å få barn tidlig.

Du har mer overskudd

Er du ei ung mor så har du masse energi igjen etter du kommer hjem fra jobb. Så du kan dra på diverse aktiviteter og leke aktivt med barna dine. Det er ikke så veldig lett når man er eldre.

Du blir ferdig tidlig

Det er også klar fordel- får du barn tidlig, så får du voksne barn mens du er enda ung selv. Så alle dine drømmer om å henge på byen, dra på konserter og reiser kan bli oppfylt allerede rundt 35-40-års alderen. Mange sier at de opplever “andre ungdomsårene” som 40-åringer, fordi at de sørget for å få barn tidlig.

Du kan hjelpe til med barnebarn

Får du barn som ung blir du ung bestemor eller bestefar. Det betyr at dine barn kan dra nytte av å ha unge og ressurssterke besteforeldre. Det er veldig bra for dine barn og barnebarn.

Bedre forståelse

Det er kjekt med unge foreldre når man kommer i puberteten. De forstår deg mye bedre, og det er ikke så lenge siden de selv var i tenårene. Derfor tenker jeg at det er klar fordel.

Enklere tilpasning

Det er mye enklere å tilpasse seg til endringer som barn innebærer, når man er ung. Det er mye tøffere å gi opp stabilt og rolig liv i eldre årene. Derfor er det en klar fordel.

Mamma-venn

Det er mye enklere å være «venninne» med din egen datter når du er ung. Det er litt gøy å være ung mamma til ei tenåringsjente, så mange tror dere er søstre. Ja, dette byr på egne utfordringer, men det er gøy for det om.

Enig med meg? Eller klarer dere å nevne noen egne fordeler?

3 kommentarer

29.08.2020

TRUET MED BARNEVERN PÅ KVINNEGUIDEN

Mammalivet

Jeg slutter aldri å forundre meg over brukere på Kvinneguiden

Jeg slutter aldri å forundre meg over brukere på Kvinneguiden. Sammen med greie oppegående damer (og en brøkdel av menn), som kan støtte og gi gode tips og råd, finnes det åpenbart syke folk som overhodet ikke har det bra. Jeg skulle ønske det var mulig å spore dem opp for å sende hjelp. For jeg blir bekymret når jeg leser enkelte poster, skjult bak anonyme nick.

Nylig søkte jeg råd på Kvinneguiden i forbindelse med en tilstand som jeg fikk påvist og da det er flere gravide der som kanskje opplevde noe lignende. Men så fikk jeg slik reaksjon etter jeg fortalte at jeg planlegger graviditet.

Altså, barnevern må ha masse å gjøre i Norge hvor folk går fra hverandre fram og tilbake og får opp til fem unga med forskjellige partnere. Så dette her skjønner jeg ikke. Også er det min sak hvem jeg får barnet med: ny type, en venn eller sæddonor. Det viktigste er at jeg som mor vil sørge for at barnet har det stabilt og godt rundt dem. Og det har mine barn, tro det eller ei.

Utrolig hvor ekle folk kan være, men egentlig tror jeg faktisk at det ikke er helt friske folk, enkelt og greit.

Leser dere Kvinneguiden?

2 kommentarer

Kategori: Mammalivet

HVORFOR IKKE ADOPTERE?

AT DU ORKER Å GJØRE DETTE IGJEN?!

PRØVESVAR JEG KUNNE VÆRT FORUTEN

KAN DERE HOLDE KJEFT OG FØDE?

MAMMA I 14 ÅR

KAN VI SLUTTE Å SE PÅ FAR SOM SÆDDONOR?!

MORSDAGEN MED ET LITE STIKK I HJERTET

DET ER INGEN SYND PÅ MEG HELLER, TINA!

TI FORDELER MED Å VÆRE UNG MOR

Min mor fikk meg da hun bikket 19 og det var ikke for tidlig det heller. Men i Norge skulle hun blitt kalt for «ung mor». Så her kommer det min liste, les og ikke bli redd. Du klarer det så bra!

TRUET MED BARNEVERN PÅ KVINNEGUIDEN

Jeg slutter aldri å forundre meg over brukere på Kvinneguiden