🚫Anti-Janteloven• Smart Mote • Fargerik mat • Psykisk helse og Lykkefølelse
God morgen og god fredag,
I dag skal jeg kose meg da jeg rakk alt i går. Jeg føler meg så flott og fint, jeg ELSKER å oppnå målene mine!
I dag skal jeg ha besøk av min venninne (som har et lykkelig familieliv, goals), og så skal jeg på trening (yay, endelig!), på kvelden blir det taco (selv om det er bare meg som spiser den her i huset).
Hva skal dere i dag? Jeg elsker fredager egentlig, denne frihetsfølesen er så deilig.
Klem fra meg og et ønske om en god helg,
For to uker siden har meg og bestisen vært på bilmesse og så på forskjellige biler og alt fra gamle dager til nå. Jeg valgte meg en bil som jeg synes passer mine ambisjoner, selv om jeg drømmer om Porsche fremfor Lamborghini.
Men det som gjorde meg helt sjokka var Bugatti for 1 milliard kroner. Tenk! Denne syke summen på 1 milliard!
Hva kan man kjøpe for 1 milliard kroner? Det er jo budjet til en liten kommune:) Men dette bare bekrefter mine tanker om at skikkelig fine og gode biler koster mer og mer for hvert år som går, uansett alder og kilometerstand. Jammen, jeg er også slik!
Hvilken bil har du og hvilken skulle du ønske du hadde?
Her kommer det et nytt innlegg som er ganske privat, åpen og ærlig. Jeg skal snakke om mine mest private tanker og drømmer. Det er ikke hemmelig at jeg ønsker meg familie, og det har jeg faktisk gjort i alle år jeg bor her i Norge. Bare en som stod noen gang helt alene vet hvordan dette føles. Jeg er utrolig takknemlig for min lille familie: meg og frøken, samtidig som jeg skulle ønske å få oppleve kjernefamilie med mor, far og barn. Jeg har hørt flere ganger at det er for sent for min del, men det blåser jeg bare i. Jeg vet at alt dette er mulig og akkurat nå jeg føler sterkere enn noen gang at jeg er både klar og motivert for familie.
MEN selv om jeg var åpen for dette siste tre år så var det ikke så enkelt. Når jeg snur meg rundt og ser så skjønner jeg at i mange år, i lang periode har jeg omringet meg selv med folk som ikke har familie høyt på prioriteringsliste. Jeg vet ikke hvordan dette skjedde, men mistenker at det er meg selv som ikke prioriterte det å skaffe familie høyt nok. Om jeg gjorde dette skulle jeg tatt helt andre valg i livet. Det er dessverre slik nå at jeg oppdaget at nesten absolutt alle som er rundt meg enten gift eller ei, er negative og skeptiske til familieliv, eller redde for å skaffe familie, eller prioriterer andre ting. Dette er bare trist. Jeg kom til konklusjon at det er KUN to venninner jeg har som har familie som største prioritering i livet. Hun ene av dem rådet meg å skrive min prioriteringsliste og se om familie havner høyest på toppen. Det gjorde jeg nylig og ja, nå er det slik. Dette betyr at jeg må ta helt andre valg fremover.
Det er ikke så enkelt fordi jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Kanskje først og fremst bør jeg begynne å omgås folk som er positive til familielivet, og som setter familie som den største verdien i livt sitt? Dette blir en bra start. Er du en av sånne mennesker så skriv gjerne hvordan endret du din tankegang om familie og eventuelt fikk familien til å fungere:)
Klem fra meg,
God morgen og god torsdag,
I dag er dagen travel. Nå drikker jeg min decaf og skal springe til IT-avdeling på min tidligere jobb for å levere pc, telefon og ipad. Dette er litt vemodig, men sånn er det. Ha det bra 7 år her og heia nytt liv.
Så skal jeg kjøre frøken til hennes avtale (går ikke i detaljene her da det er hennes historie, ikke min), og mens jeg venter på henne så skal jeg ut og handle til Bursdagen neste uke (gleder meg som en unge).
Så skal jeg til min nye jobb og snakke med min nye leder før oppstart i neste uke. Jeg gleder meg og stresser litt. Hun virker som ei kjempedame, håper vi får god kontakt for det er viktig for meg.
Så sist, men ikke minst, skal jeg på den gamle jobben og hente resten av mine ting og tang. Jeg gruer meg veldig siden jeg sliter med å dra dit rent fysisk grunnet siste opplevelser, men nå må det gjøres så det er bare å kvinne meg opp.
Ønsker meg selv lykke til med alt dette!
Hva skal dere gjøre i dag?
Klem fra meg,
Siden det virker som om jeg får flere kommentarer om mitt liv og hvordan dette skal gå med ny jobb og greier, så tenkte jeg å dele mine tanker rundt flytting, starte på nytt og sånt. Jeg bor i syv år her på Jæren og jeg trives kjempegodt. Jæren har egentlig absolutt alt: kjøpesentre, lege (jeg har sykt bra fastlege som jeg ikke ønsker å bytte), svømmehall, treningssenter, barnehager og skoler i nærheten, og jeg hadde jobb bare 3 minutter fra mitt hus. Da jeg flyttet i 2015 fant jeg leilighet som var nærmest mulig min jobb, butikk og skole til frøken. I 2018 kjøpte jeg leilighet som var bare 2 minutter unna den leiligheten som jeg leide før. Så jeg bor i over 7 år med alt i nærheten: butikk som er 1 minutt unna huset, skole med gangavstand på ca 7 minutter, jobb som var 3 minutt å gå til, skoler som jeg var konsulent for som var nært å kjøre til, fastlege som jeg kan spasere til på 4 minutter. Etter tøffe år i Harstad uten bil med store avstander både til jobb og skole, turnusjobb og masse styr føles dette som rene luksus. Koselig komfortsone.
Saken er at jeg trives for godt i denne komfortsonen nå og kjenner på kroppen at det er på tide å komme ut av den.
For det første, fant min datter aldri til rette på Jæren. Hun har venner, men hun trives ikke. I alle 7 år søker hun til mer akademisk miljø i Stavanger og har mange venner der. Hun sitter her og drømmer om å flytte dit.
For den andre, jobben som begynte som min drømmejobb ble verre og verre og gjorde meg kjempesyk, etter at min første gode leder ble borte. Jeg er utkjørt og jeg hørte endelig på legen min, tok steget og byttet jobb. Jeg fikk den jobben jeg drømte om i 2015. I Stavanger, i mer akademisk miljø, med mulighet for faglig utvikling. Akkurat nå innebærer dette lang reisevei hver dag, jeg hater å kjøre bil og er redd kø og motorvei, så dette blir skikkelig steg utav komfortsonen min, men om det koster å ha denne jobben så bør jeg betale. Det koster å oppnå sine drømmer. Så det skal jeg.
Så tredje ting, jeg opplevde at min kjæreste ikke trivdes på Jæren heller. Som akademisk person som er vant til bylivet søkte han mer til by. Jeg må være tro mot meg selv. Jeg trives best med akademiske menn som liker bylivet mer enn natur og bygdelivet. Derfor bør jeg ta steget nå og se etter boliger i Sandnes-Stavanger området til sommeren. Det blir veldig trist å forlate Jæren med dens strender og natur i gåavstand, med parker og stillhet, rolig liv. Men sånn er det. Jeg har ikke gitt opp drømmen min om familie, og jeg har ikke klart å få god kontakt med lokale menn da vi er litt for forskjellige, så da bør jeg komme meg nærmere byen.
Det å flytte og starte et nytt liv er alltid tøft. Det er ikke bare bare. Uansett om det gjelder å bytte leilighet eller hus, eller flytte til et helt nytt sted. Det er liksom opprivelse og oppbrudd hver gang. Jeg har gjort det over 15 ganger nå på mine 18 år tilsammen i Norge. Det er tøft hver gang. Men det er verdt det.
Jeg er der hvor jeg ville være for 10 år siden, og det er kun takket være at jeg ikke trives for lenge i komfortsone. Om jeg satt fast der, skulle jeg ikke oppnådd det jeg ønsket meg i livet. Nå vet jeg hva jeg ønsker meg for neste 5 år, så da skal jeg ut igjen. Flytte og starte et nytt liv.
Jeg håper dette var oppklarende for alle som lurer:)
Tør du å endre livet ditt trutt og stadig, eller trives du godt i komfortsone?
God onsdag,
Jeg glemte å fortelle til dere at jeg har egentlig ferie nå. Den startet i går og i dag er det en andre feriedagen min. Det er ferien som jeg hadde til gode fra min gamle jobb. Så det er godt å få slappe litt av før jeg starter i den nye jobben.
Planen i dag er å:
Hva gjør dere i dag?
På morgenen fikk jeg vite at det er Kanellbollensdagen i dag!
Min venninne sendte meg oppskrift, men jeg var for lat så jeg gikk ut og kjøpte. Som regel spiser jeg ikke boller, da jeg ikke tåler så mye, men det er koselig av og til i små mengder.
Så da ble det litt te og boller. Bestisen sendte meg altså melding og spurte om jeg vet hva “bolle” betyr på dansk. Det visste jeg da jeg fulgte en norske blogger en stund som hadde dansk samboer:)
Håper dere hadde en fin Kanelbollensdag og tok dere en bolle eller to.
Klem fra meg,
God tirsdag,
Jeg starter dagen med å dele mine tanker. Jeg har ferie og prøver å kose meg, men i bunn og grunn brukes ferien til å tilpasse meg ny døgnrytme og rutiner. Dette er litt tøft, men jeg er veldig flink og gjør mitt beste.
Her kommer det mine tirsdagstanker:
Hvordan har DU det i dag? Lyst å dele dine tirsdagstanker?
Klem fra meg,
Reklame | Dermamedispa
På fredagen forrige uke har jeg vært på feiring av Dermamedispa i Stavanger. Jeg tenkte å sende en liten hilsen til dem da jeg vet at de leser bloggen min. Jeg har gode erfaringer med laserbehandling hos Dr.Irina og vil garantert ta denne behandlingen på nytt. Dermamedispa står for naturlige resultater og skånsom og sunn hudpleie. Jeg liker også god stemning hos dem, det er alltid koselig å være der!
Vi fikk deilige kaker, sushi og så på laserbehandling online. Siden det er ikke reklame opprinnelig, men jeg kommer med gratulasjoner og anbefalinger så merker jeg innlegget som “reklame”. Det er bare kjekt om flere damer (og menn) i Stavanger og omegn oppdager denne flotte klinikken. Ja, jeg vet at det er også flere menn som leser meg: til info så passer laserbehandlinger også for menn.
Gratulerer med dagen, Dermamedispa!
Klem fra meg,
Da har jeg klart å komme gjennom halve dagen. Status for i dag klokka 16 er følgende:
For en stund siden traff jeg ei hyggelig dame på Instagram som fortalte meg interessant teori: vi har ikke vært A-mennesker opprinnelig, ikke alle av oss. Siden vi var huleboere hadde vi forskjellige oppgaver slik at stamsamfunnet kunne fungere. Noen stod opp tidlig og gikk på jakt, mens noen sov lenger siden de passet på “huset” (les hula) på natta, de laget mat og stelte i huset, passet på. Noen våknet senere og gikk og plukket bær, disse folka er roligere og liker rolige aktiviteter, de er nøye med ting. Jeg tror gjerne på denne teorien, og jeg er sikker på at jeg var en som passet på huset. Jeg elsker å være hjemme, stelle, passe på og slippe å gå ut i den farlige verden.
Det er bare trist at fra nå av skal jeg leve som A-menneske. Gruer meg faktisk. Jeg leste også at B-mennesker som ble tvunget til å være A-mennesker levde kortere ca 5 år gjennomsnittlig sammenlignet med dem som hadde sin opprinnelige døgnrytme.
Hva med deg? Hvilken type menneske er du ?
