Gravid og sugen på sylteagurk

Gravid
Nå har jeg sett på TV Norge at en av reality deltakere som er gravid nå opplyste om at hun aldri har trodd på det at kvinner som venter baby har sylteagurk cravings. For hun hater sylteagurk! Men gjett hun har blitt gravid nå og har lyst på sylteagurk til alle døgnets tider!
Her i huset skjer det omtrent det samme med et unntak: jeg er ikke gravid, men er sykt sugen på sulteagurk. Det hele startet i februar da jeg plutselig fikk lyst på sylteagurk. Min kollega som gikk gravid da satt og spiste på den til lunsjen og jeg kjente plutselig at jeg fikk så lyst på agurken så mye at jeg holdt på å drepes! Hun merket blikket mitt og ga meg glasset slik at jeg kunne forsyne meg. Der ble flere nysgjerrige og lurte på om jeg burde teste. Men hallo, hva er sjansen å bli gravid for ei som er kronisk singel?
Gravid
Siden da fortsatte det bare. Jeg spiste og spiste på agurker og nå har jeg glasset i kjøleskapet så og si permanent. Det er rart at jeg aldri har gått lei av dem siden februar og dem spises absolutt hver dag!
Gravid
Nå sitter jeg her og lurer på hva som feiler det meg? Er det noen nærigsstoffer som kroppen savner eller er det hele psykisk?
Noen tanker?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

Mitt liv med teknisk handikap

date
Tenk at du våkner en dag og opplever at du kan nesten ingenting praktisk og tekniske ting blir helt umulige. Når du setter deg i bilen må du tenke et par sekund før du starter den i det hele tatt, og når du rygger ser du ikke avstand riktig så du stadig risikerer å skrape naboen sin Tesla eller velte sikringsskapet. På data skjønner du nesten ingenting og alt du klarer er å tappe en enkel tekst i word. Telefonen blir plutselig brukerfiendtlig og stadig åpner eller lukker apper mens du ikke skjønner hva som skjer.
Har du sett dette for deg akkurat nå?
Da ønsker jeg deg velkommen i mitt liv!
Det må jeg si ikke alltid lett og skaper morsomme situasjoner. Altså morsomme kun for andre unntatt meg selv. Slik ser det en vanlig samtale med brukerstøtte ut
” Hei, det er Lena. Noe er galt med dataen min. Internettet forsvant.”
” Har du sjekket router om den er på?”
“Ehm… hva er router igjen? Er det den svarte boksen med grønne knappen på?”
teknisk
Eller Lena tenkte seg å kjøpe ny mobil og ringer nettbutikk:
“Hei, jeg vil bestille den søte hvite mobilen “
“Er det Iphone 8 du mener?”
“Ehm… jeg vet ikke helt, den er sånn hvitt og søt”
Sånn går nå dagen. Det andre lærer på en time trenger jeg ei uke på. Jeg  tok i bruk Instagram veldig seint og startet Snap nå nettopp for dette var ganske så uoverkommelig for meg. Så det er ikke bare bare å være en blogger og ha ambisjoner angående vlog og bruke tre timer på å redigere en kort video. Ikke snakk om tekniske krims og krams hjemme som krever litt handywoman.
Hva med dere? Teknisk eller ei?
Jeg vet ikke om jeg bruker ordet “handikap” riktig her, men omfanget av problemet er så stor at jeg kjenner ikke andre ord som kunne beskrive det bedre. Dersom dere kommer på noen- si ifra, da retter jeg.
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Ja, jeg trener med sminke på!

trener
Jeg vet ikke hva tenker dere, men jeg blir fryktelig trist når jeg leser krasse kommentarer fra bloggere og treningseksperter som gjør narr av folk som trener med sminke på. Det menes at man skal ikke trene med sminke fordi at dette både dumt og uhygienisk. Det er ganske skadelig for huden også, dette er noe jeg har full forståelse for. Men altså jeg er en av dem som trener med sminke!
Det er jo derfor dette skjer: Jeg er redd for treningssentre og det å komme på trening har en skyhøy terskel for meg. Der vandrer det fit og fine folk som ser fantastisk ut. Ikke bare på kroppen, men også i ansiktet. Jentene med freshe kinn og lange øyenvipper, og tykke lyse fletter. Jentene som kan løfte og løpe. De som får meg til å føle meg helt dritt ut.
trener
Jeg har skrevet før at jeg har masse issues med huden min. Så det å stå der slapp og svak med litt hengemage og massevis av kviser og arr i ansiktet (i tillegg til rynker) er ikke bare bare. Nå gidd jeg ikke høre på at jeg er sykt flott uten sminke eller må akseptere meg selv slik jeg er, Det har jeg sagt før, jeg føler meg ikke greit. Om litt sminke hjelper på så ser jeg ikke problem å bruke det. Dette vil gjøre at det blir lettere for meg å komme meg på treningssenteret og gjennomføre treningsøkten. Det er liksom “masken” min.
trener
Tidlig om morgenen (for meg som B-menneske “tidlig” betyr rundt kl 10) eller sent om kvelden (mellom 21-23) kan jeg godt å finne på å trene uten sminke da det er lite folk der. Ellers må jeg ha den på. Så jeg setter pris å ikke bli omtalt negativt eller bli mobbet for dette. Just saying!
Trener dere med eller uten sminke på?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

AS Tastaturheks og lite kvalitet på bloggposter

bloggposter
I går leste jeg kommentarer på bloggen til ei ung fin dame hvor hun skrev at hun ikke gidder å poste bare for å poste, og kjenner at behovet for å levere noe “perfekt” til leserne sine er der. Derfor droppet hun bloggen helt idet hun lå syk med influensa fordi at hun ikke kjente at hun har krefter og overskudd for å servere plettfrie bilder og gjennomtenkt tekst.
Dette var litt synd, tenker jeg. Fordi at hun, denne flotte bloggeren postet at hun ligger der med influensa og lagt ved vanlige uretusjerte bilder, så skulle hun helt sikkert fått flere lesere. Fordi at det er normalt å vise at du er menneskelig. For min del så skulle det vært positivt å se at den som jeg følger har et helt normalt liv, akkurat som meg og deg.
Annen ting er hva hun mener med “bare poster”. Jeg har nylig fått en slik kommentar selv, at jeg poster noe kort og lite gjennomtenkt av og til. Jeg tenker at det er flere hundre tusen bloggere der ute og det skulle blitt fryktelig kjedelig om alle fulgte samme oppskrift. Det er bare bra for lesere at det finnes så forskjellige måter å blogge på. Jeg har en personlig blogg. Så jeg ikke sitter her og representerer noe AS Tastaturheks. Jeg blogger fra hjertet og av fri vilje. Jeg ser på bloggen min som en dagbok hvor det kan naturligvis oppstå både korte og lange tekster, gjennomtenkte eller bare hverdagslige. Jeg ser på bloggen som album også hvor jeg kan stappe inn bilder. Så det er noe en velger selv,
Hva bruker dere bloggen til?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Jeg skulle bli mor til tre…

jeg
Nytt innlegg fra gjesteblogger her, og denne gangen er det ei spesiell kvinne som står meg ganske nært og som tillot meg å dele historien hennes. Hun har en drøm om å bli mamma og håper fortsatt at den vil gå i oppfylelse..
“Egentlig så skulle jeg nå blitt mamma til tre. Det er så mange ganger jeg har blitt gravid og kjente nytt liv inni meg. Det er ubeskrivelig følelse som kan ikke sammnlignes med noe annet. Man føler at kroppen er som en vase som skal bære verdens fineste blomster, og den er like skjør og sterk samtidig. Første gangen fikk jeg nyte denne følelsen frem til uke syv, andre to ganger enda lenger. Dette gjør vondt. Jeg forstår kjempegodt at et foster på syv uker kan ikke sammenlignes med barn på syv måneder, men for meg var det ingen forskjell. Jeg var mor allerede. Selv om jeg sier at jeg skulle bli det, så har jeg egentlig vært det. I syv uker, ni uker og ni uker og fem dager. Jeg så for meg barna mine, satt der og tenkte hvem det blir og hvem han eller hun vil ligne på. Dette som om hverdagen endret seg: Alle mammaer med barnevogner vekket smil hos meg for jeg så for meg at om en stund blir det oss som vil trille slik, småbarn på lekeplasser rørte meg til tårer for snart skulle jeg følge mitt eget barn til lekeplassen. Første gangen var det en sikker tanke, andre ganger- et håp. Om at det vil gå bra. Håpet dør sist. Den aller siste gangen var jeg nesten redd å drømme om at en dag vil det bli meg som skulle trille vogna. Jeg så forsiktig på barneklær på butikker som om jeg ikke turte å la meg selv å se for meg min mammalykke.
Nei, jeg var mamma hele tre ganger. Det er bare at jeg ikke har grava å gå til som de som kommer lenger opp i graviditeten har. Skulle det gjort det lettere for meg? Kanskje det. Da skulle jeg fått klar bevis på at jeg VAR mamma. Nå kan jeg bare si at jeg skulle bli det. Så ble jeg ikke.
Legene har ikke svar og jeg fortsetter å håpe. Fordi håpet dør sist. Så kanskje en dag vil jeg oppleve det å trille vogna i solfylte gater, høre barnelatter fra husken på lekeplassen, kjøpe bittesmå klær. Fordi at jeg var allerede mamma i noen uker og jeg er sikker på at det er det største jeg ønsker meg i livet”
XOXO Tastaturheks
Foto: Unsplash

Jeg liker å være slem pike

Pike
Er du ei snill eller slem? Ordentlig eller uskikkelig? Er du for hele livet eller for ei natt? Fortjener du å bli elsket eller fortjener du å bli brukt?
Det er slik at vårt samfunn gir meg som kvinne en merkelapp helt siden vi er barn.
“Hun der er så uskikkelig! Stakkars foreldre som vil slite med en slik datter!”
“Hun er så snill og rolig jente, heldige mor og far som har en slik datter da”
Hva hørte du om deg selv da du var liten?
Jeg var en slem pike i barnehagen: Jeg stilte for mange spørsmål, hadde lite respekt for voksne, var ikke redd for å si at jeg ikke liker maten og ville bestemme selv. Så jeg fikk merkelapp “slem pike” uten at noen spurte min mening om dette. Jeg var altfor nysgjerrig, altfor åpen og altfor ærlig og vimsete. Dette var nok for å kalle med for slem. Merkelappen som jeg prøvde å bli kvitt resten av livet. Jeg lærte å ti stille, lærte å ikke spørre for mye, å være rolig og ikke plage andre. Alt for å bli ei snill pike. Igjen, ingen spurte meg hva det kostet meg.
Det tok meg 35 år for å skjønne at jeg vil bli slem, og nå vil jeg bli det resten av livet.
For hva betyr det å være slem pike? Det betyr å være ukomfortabel for andre: Vekke ukomfortable følelser i andre folk. Å være snill pike betyr å være komfortabel og behagelig for andre.
Det er slik samfunnet vil gjerne definere oss- som passende eller upassende. jeg vil ikke bli definert. Jeg er et sammensatt menneske som kan bli alt mulig, men ikke komfortabel og behagelig. Nemlig fordi at jeg er et menneske med mine egne følelser og behov. Jeg er drittlei av at kvinner skal alltid defineres som “snill pike” eller “slem pike”, fordi at vi er ingen plastikk dukker som bør enten ha englevinger eller djevel horn. Nei, vi er unike og mangfoldige!
Så jeg vil leve slik JEG vil, jeg vil si det JEG mener og jeg vil kle meg slik som JEG liker og date dem JEG velger uten å tenke at det er ukomfortabelt for noen. Om prisen for dette blir å ha merkelapp som “slem pike” da velger jeg den med glede. Jeg liker å være slem pike om dette betyr å være sjef i mitt eget liv!
XOXO Tastaturheks
Foto: T.Aasland

Bare en sliten alenemor?!

 

Alenemor

Du som kalte meg for “bare en sliten alenemor”. Ja du, velkledde svin i dyr dress. Kanskje du tror at jeg er trøtt og utkjørt mamma som ikke burde stille krav til menn og burde takke Gud for en gave som deg. Du skryter av karrieren din og mener at du er mye bedre enn meg fordi at du sitter på en pengesekk og har en stilig yrkestittel. Du mener at jeg kunne se bedre ut, at ansiktet mitt er dratt og jeg ikke ser ut som ei på tyve. Du påpekte også at jeg ikke har noe suksess i livet, siden alt jeg driver med er sosiale media og jeg må være begrenset da jeg er nødt å være hjemme om kveldene. Livet mitt er ganske rutinemessig og kjedelig.

Men det er en ting jeg har si til deg.
Jeg er ikke “bare en alenemor”, jeg er mye mye mer.
Jeg er en daglig leder. Ja, hvordan tror du jeg klarer å få det å gå rundt? Jeg sitter med styring her hjemme. Prøv å organisere livet til flere folk du. Døgnet rundt. Fordele oppgaver, følge avtaler, lage planer, være representant for familien i alle instanser.
Jeg er en innkjøpssjef og økonomisjef også. Prøv du å fordele budsjettet og lage strategisk plan for handling til neste måned, slik at du får det gå rundt økonomisk.
Jeg er HMS leder. Har du kjørt risikovurdering i en leilighet på 60m² ? Det har jeg gjort. Flere ganger daglig. Alle kroker, hjørner og gjenstander som ser tilsynelatende ufarlige ut, men kan puttes i nese eller sitte fast i halsen.
Jeg er en profesjonell kokk. Har du prøvd å få ettåring å smake grøten sin? Eller tenåring å spise brokkoli på fast basis. Jeg har tusen oppskrifter og triks og tips på dette.
Jeg er sykepleier. Vet du alt om hvordan en gir paracet til treåring som klarer ikke å svelge piller, søler vekk mikstur og skyr unna stikkpiller? Det vet jeg.
Det er noen få yrker jeg kan skryte med ferdighetene i. Fordi at jeg er også lærer, aktivitør, stuepike, sjåfør. Så se her jeg har mye mer å føre på CV enn deg.
Alenemor
Og vet du hva som skiller meg og deg? Det at betalingen min er i ekte kjærlighet. Kanskje ser jeg ikke ut som modell, men for ungen min er jeg verdens beste mamma. Vakreste og fineste som finnes. Da gjør det ingenting om jeg er litt sliten og utkjørt, noe som skulle bare mangle da jeg driver med så mange yrker daglig, Det spiller ingen rolle rett og slett. Jeg er mye rikere enn deg.
Så shut up for jeg gjør samfunnet vårt stor tjeneste ved å oppdra framtiden for deg og meg. For oss to. Det gjør jeg helt alene og jeg bærer min alenemor krone med stolthet!
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto/ Unsplash

Når Tinderprinsen blir til frosk

frosk

Jeg treffer forskjellige menn på Tinder: Noen av dem kan faktisk være greie, noen er mindre greie. For å si det slik så er ca 80 prosent av dem er prinser som plutselig kan bli til en frosk.
Dette er helt sant!
Fordi det skjer meg stadig. Denne tastaturheksen her eier nemlig noe fantastisk egenskap som gjør at sjarmerende prinser blir plutselig til ekle kvakkende frosk som man får ingen lyst å kysse. Hvordan få dette til? Enkelt. Bare å si nei til han.
Det ble slik denne gangen. Jeg startet å prate med en tilsynelatende sjarmerende mann fra Tinder på facebook. Mannen mente at han aldri sett så flott dame, og kalte meg for ei alvelignende prinsesse.
Midt i samtalen begynte jeg å kjenne på dårlige vibber, og fikk sterk mistanke om at mannen er patriarkalsk dust. Et rask titt på profilen hans på Facebook bekreftet mine mistanker, så jeg ga beskjed til fyren om at jeg er ikke interessert.
Der skjedde det!
Den magiske formelen funket som bare det. Jeg ble forvandlet på en blunk, fra ei alvelignende prinsesse ble jeg til ei tastaturheks, sliten og desperat alenemor og dumme blogger, Utrolig, men sant. Så kom det tonnevis med dritt fra han som varte resten av kvelden og halve dagen etter.
Så det slår aldri feil girl’s, bare si nei til mannen så får du vite hvem han er.
Kvakk kvakk 🙂
Har dere opplevd lignende?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

På date med meg selv….

date
På onsdagen ble jeg plutselig helt alene på kvelden. Altså helt helt alene. Datteren min var på reise og daten hadde jeg ikke kvinnet meg opp til. Så jeg dro til byen med bestisen, shoppet ny palme (lurer på hvor lenge den vil leve stakkars), kastet vekk liket av den gamle palmen, og så kjente jeg at det kunne vært fantastisk med en kveld alene. Jeg kjøpte meg vårruller og ost, og tenkte å sitte der og kose meg glugg med å nyte stillheten og levende lys.
Men det gikk ikke som forventet: Det var ikke en lyd i leiligheten og maten var god, men jeg klarte ikke å nyte mitt eget selskap. Tenk at i alle disse årene var jeg sikker på at jeg bor helt og holdent alene og er vant til å ha mye “me-tid”. Det viste jo seg at det var ikke tilfellet. For hvor mange kvelder tilbrakte jeg slik? Riktig- veldig få eller ingen på de femten årene jeg bor for meg selv i Norge.
date
Øredobber  – Gina Tricot
Første tiden bodde jeg i leid leilighet i byens utkant,hvor jeg hadde en fantastiske nabo som lærte meg norsk. Hun hadde kjæreste som besøkte henne ofte (de er gift nå og har hele tre herlige barn). Så jeg aldri var alene. Etter et halvt år følte jeg at det var nok med busspendling og i tillegg traff jeg en kjekk gutt på salsa. Han bodde i en studentbolig hvor det var en ledig plass. Derfor var det lett for meg å flytte dit. Så det neste året bodde jeg der og hadde hele fem naboer jeg delte kjøkkenet med. Dette var en morsom tid hvor vi alle samles om kvelden og kunne skravle og alt. Der bodde det også noen voksne damer som pendlet til Harstad for å studere. Dette var sosialt, men jeg har aldri vært alene.
Etterpå har jeg flyttet til min type som ble etterhvert min ektemann, for så å flytte ut etter noen år, og da har jeg bodd sammen med datteren min i 12 år. Så det var første gangen jeg kjente på å være helt alene. Altså totalt alene.
date
Genser- HM; Bukser – Vero Moda; Veske- by Marc J.
Hmm… hvordan blir det når hun flytter ut mon tro. Må man lære seg å bo alene da?
Deres tanker? Liker dere å være alene? Hvem bor dere med?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Vær glad i nettrollene dine som i deg selv!

Nettroll
Jeg fikk spørsmål fra venninne i dag. Hvordan takler jeg frekke folk i kommentarfeltet?
Vel. jeg har klikket masse før, men nå ser det ut til å bli bedre. Jeg skjønte bare en ting: Haterne er noen jeg bør være glad i. Hvorfor? Enkelt: De minner meg om det jeg har oppnådd. Samtidig som de er mest ærlige folk som finnes i kretsen min, da de blåser ut ulempene mine til kosmiske størrelser. Så jeg vet hva jeg skal jobbe med og hva jeg skal fremheve.
Hva skulle jeg gjøre uten folk som stadig minner meg om at jeg er ikke norsk? Da skulle dere aldri fått lese mine spennende poster om livet som innvandrerkvinne. Jeg fikk masse gode kommentarer fra dem som følte seg bedre etter jeg delte om mitt liv i Norge, diskriminering og støtte fra gode folk. Hva skulle jeg gjøre uten dem som putter i nesa mi at jeg er psykisk syk? Da skulle jeg aldri tørre å åpne meg og dele med de andre i samme situasjon slik at de ikke føler seg alene! Nei, takk til hatere og stygge nettroll for at de alltid gir meg inspo og energi til å fortsette. For jeg er en slik person som blir trigget av det å være supersint. Er jeg sint- klarer jeg alt!
Nettroll
Hvem er nettroller? 
De er hatere, men i motsetning til hatere som kommer på bloggen min med coctail DD, altså Dumhet og Dritt, kommer nettroll med coctail DDD – Dumhet, Dritt og Desperate utsagn. Nettrollene er aldri 100% objektive siden formålet med utsagnene deres er å vise seg selv og få oppmerksomhet. Ikke gi konstruktiv kritikk.
Hvorfor skjer dette? Hva kan få en annen person å skrive noe desperat dritt på nettsiden til en helt fremmed person som ikke gjorde noe galt til vedkommende?
Det er kun sin egen SMERTE som gjør dette!  Man kan oppleve smerte fordi at:
– Livet til det er dritt.
– Du får til noe bra, noe som det ikke klarer selv.
– Du tillater deg selv noe som hateren ikke kan tillate, men ønsker gjerne.
Eller personen er alvorlig psykisk syk. Enkelt og greit. Det er slik at alvorlig syke folk med mentale problemer også har tilgang til nett. Vi kan ikke kontrollere dette.
Nettroll
En ting er viktig å huske for å takle nettroll: Hvis du tror at nettrollet skriver om deg så er det ikke sant! Nettroll skriver ALLTID om seg selv!
Skriver en at du er dum- da føler trollet seg dum og må trykke andre ned for å føle seg litt smartere.
Skriver trollet at du er stygg – så ikke fortvil vedkommende har store issues med utseendet sitt.
Kritiserer trollet deg for uanstendig oppførsel- livet til vedkommende er kjedelig bullshit. Enkelt og greit.
Så ikke ta dem på alvor, men vær glad i de. De trenges. Som ugress, fluer og andre mindre koselige, men flotte vesener. Fluer spiser dritt og dritt gir næring til masse godt som vil blomstre etterpå. Ikke drep alle fluer.
Om trollene truer eller skriver noe som jeg kjenner sårer meg, da blokker jeg bare. Jeg tror ikke på tøffe bloggere som mener at jeg MÅ lese gjennom alle kommentarene og svare til alle og aldri blokke. Det må jeg ikke.
My life- my rules, Jeg bestemmer selv hvem jeg vil ha i livet mitt.
Så her er mitt oppskrift på nettroll takling.
Hva er dine tips?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto