Bare for to Är siden satt vi pÄ restaurant i Stavanger og spiste pizza og gikk vi for Ä spise sushi hver helg, og sÄ reiste vi til Budapest og der gjett, gikk vi igjen til pizza restaurant.
NÄ smaker pizzaen best hjemme og det er ett og halvt Är siden vi har vÊrt pÄ skikkelig restaurant besÞk. Jeg skal ikke klage. Vi er heldige her i Stavanger som ikke hadde lang lockdown. Men allikevel: det som var en vanlig, helt uinteressant hverdagen er rene luksus nÄ.
Dra pÄ restaurant, klemme sin familie, reise plutselig til en annen by, eller overraske kjÊresten med en reise. Alt dette er ikke tilgjengelig nÄ.
Livet endrer seg sĂ„ raskt. Jeg hĂ„per at korona vil lĂŠre oss alle Ă„ sette pris pĂ„ det vi har HER OG NĂ . Fordi at en dag blir det bare et vakkert minne. Som vi blir takknemlige for.Â
Jeg mÄ innrÞmme at det kan vÊre utrolig vanskelig Ä skrive mye om meg selv. For jeg fÞler at jeg mÄ balansere mellom Ä vÊre Êrlig og Äpen, og utlevere for mye om meg selv. Av og til fÞler jeg at jeg har ingen filter pÄ hva jeg forteller. Rett og slett.
Hvordan skal mine kollegaer eller venner reagere? Eller svigerforeldre? Eller kommende arbeidsgiver?
Dette gjelder spesielt det at jeg er Äpen om min helse og babyplaner. Ikke alle pÄ jobb eller i familien vet om dette. SÄ det er litt skummelt Ä dele. men jeg Þnsker Ä vÊre den ekte meg pÄ bloggen. OgsÄ Þnsker jeg Ä dele mine erfaringer, sÄ kanskje dette vil hjelpe flere.
Hvordan fĂžler dere det med blogging? Filter eller ingen?
Jeg har aldri likt beige farge, men har lagt merke til at denne fargen er veldig populÊr nÄ. SÄ jeg tenkte kanskje Ä prÞve. Fordi at denne fargen ser veldig elegant ut og du kan ikke ta feil om du tar pÄ deg et plagg i beige.
Endelig er det skikkelig blomstring i Stavanger ogsÄ, selv om det fortsatt er kaldt, sÄ det Þnskes her Ä kle seg fint, lett og elegant. Jeg tror jeg klarte denne oppgaven med glans.
Genser- HM Sko- HM SkjĂžrt- Na-Kd Veske- Anna Field KĂ„pe- HM
Her styler jeg solid kÄpe i beige med tilhÞrende stÞvletter, en lett genser og lett lyserosa skjÞrt i chiffong. Jeg fÞler meg veldig feminint og elegant. Gleder meg til flere vÄrkvelder!
NĂ„ sitter jeg og leser diverse parti- programmer og kjenner at jeg grĂžsser skikkelig inni meg. Abortgrensen skal vel vĂŠre gulrot og forhandling i Ă„r og det heves, og det heves.
Jeg er ikke abort-motstander, men etter alt jeg opplevde i fjor sÄ kan jeg med handa pÄ hjertet si at det er en av de verste tingene ei kvinne gÄr gjennom. Jeg tror ikke noen gjÞr det «pÄ gÞy» eller hÞyst frivillig, men etter nÞye vurdering og etter man har gÄtt flere runder med seg selv. SÄ det er helt sykt Ä se at dette lekes med.
Personlig mener jeg uke 12 bÞr vÊre mer enn nok tid for Ä bestemme seg, og uke 18 er nok dersom det skjer noe, noen misdannelser oppdages, noe skjer underveis og da gÄr man til denne sÄre beslutningen. Men uke 22? Det er ikke foster lenger, men en mini-baby og hen kan fÞdes levende for Ä si det sÄnn. Hvordan skal man gjennomfÞre hele saken? Avlive babyen i mors mage og sÄ fremprovosere en fÞdsel? Eller fÞde selv sÄ avlive?
Det er ganske brutalt, men jeg forstÄr igjen dem som mÄ gjÞre dette dersom barnet er veldig sykt eller ikke klarer Ä overleve etter fÞdselen. Samtidig, hva er forskjellen da Ä fÞde i uke 22 eller uke 40? Dersom barnet ikke overlever i det hele tatt? Er det ikke bedre Ä avslutte tidlig slik at barnet ikke pines mer?
Det er et utrolig vanskelig spÞrsmÄl og jeg vet ikke svar pÄ dette. Men grÞsser litt av grensa pÄ hele 22 uker.
Hei ho, her kom mandagen igjen og gjett om jeg er klar! Dette blir en fin, men ogsÄ veldig krevende uke fordi at mange ting skjer samtidig og jeg grugleder meg.
Men jeg skal stÄ i det som kommer og gjÞre mitt beste. I dag har jeg sovet minimalt, gjerne 5 timer maks, og ikke drukket kaffe enda. Det er helt uforstÄelig hvordan jeg fungerer, men det gÄr.
Jeg tenker det blir fint med ny tradisjon Ă„ treffe hver mandag med style. Her stylet jeg en blazer med svarte bukser og hĂžye stĂžvletter, matchende genser og belte i svart. Runde solbriller er alltid fint, etter min mening.
Jeg ser (fortsatt) pĂ„ 90 days fiance, og grĂžsser litt inni meg for hvor mye damer bryr seg om brudekjole. For meg var det aldri et tema noen gang i livet. Jeg har ikke drĂžmt om Ă„ gifte meg i barndommen, har aldri forestilt meg âprinsesseâ-kjole og heller ikke brydd meg om fasong og merke.
Da jeg stod modell for brudesalongen for et par Är siden, likte jeg Ä prÞve kjoler. men grÞsset igjen litt av at noen velger Ä legge igjen 15k pÄ et plagg som du skal bruke bare en gang i livet! Dette er rene galskap!
Min fÞrste brudekjole kostet meg 1,5 k og jeg bestilte den i Russland hos min sÞster som gikk pÄ butikken og kjÞpte den. Jeg ante ikke hvordan kjolen sÄ ut fÞr jeg fikk den i posten. Den var fin med smal midje og stor skjÞrt. Det var greit og nok.
NÄ har jeg kjÞpt meg brudekjole til utrolige 300kr (ja, du leste riktig). Jeg orker ikke bruke formue pÄ et plagg som jeg skal ha pÄ meg bare en gang sÄ henge fra meg i skapet.
SÄ det Ä stÄ der og grine og kreve fin brudekjole til 8-15k, komme med ultimatum og Þdelegge stemningen og kreve nÊrmest at mannen jobber seg ihjel for Ä kjÞpe deg denne kjolen er ikke noe for meg. Det er ikke verdt det.
Kanskje fordi at pÄ meg ser alle kjoler digg ut (det skal jeg ha, beklager skrytet).
Hva synes dere om brudekjole til en formue? Er jeg gal eller smart?
Det er spÞrsmÄl jeg fÄr stadig og stÞtt nÄr jeg skriver om mitt babyÞnske. Det er jeg ganske lei av, og selv om jeg har skrevet mye om dette, sÄ tenker jeg Ä skrive denne artikkel for Ä forklare alt og la det ligge i fred.
For meg er adopsjon helt utenkelig. Dette finnes det flere grunner til:
FÞrst og fremst, sÄ har jeg biologisk barn selv. Ja, jeg har hÞrt om folk som giftet seg pÄ nytt, klarte ikke fÄ barn sammen, og de valgte Ä adoptere selv om en av dem hadde barn fra fÞr, Det er ikke alternativ for oss to. Vi har barn, som er mitt biologisk, og det fÄr vi leve med om det ikke gÄr med eget biologisk barn. Ett barn er mye mer enn ingen barn.
SÄ, er det utrolig dyrt, tidkrevende og ressurskrevende Ä adoptere et barn. Det er ikke bare bare, og aldersgrensa er pÄ 45. Jeg rekker kanskje ikke dette, selv om mannen er yngre og han kan fortsatt adoptere.
SÄ, Þnsker jeg et barn som ligner pÄ mannen min. Jeg har lyst Ä bÊre frem HANS barn, eller adoptere HANS barn. Ikke barnet som ikke har biologisk tilknytning til oss. Jeg vet at det hÞres egoistisk ut, men det er svÊrt naturlig for alle mennesker.
SÄ, synes jeg ikke at jeg egner meg som mamma med tanke pÄ adopsjon. Det skal vÊre spesiell type menneske med stort hjerte som vil adoptere barnet av riktig Ärsaker, ikke bare for Ä fylle ut tomrom etter man mistet et barn eller ikke klarte Ä fÄ selv. Jeg er ikke der. Jeg Þnsker meg MIN baby, sÄ det blir feil Ä adoptere.
SÄ, jeg er fertil og kan bli gravid. Jeg har bra eggreserve etter det legene sier, sÄ jeg har noen Är Ä prÞve. Disse Ärene vil jeg bruke pÄ Ä bli gravid fremfor Ä streve med adopsjon. Mitt valg.
SĂ„, det koster mindre med donoregg eller surrogati i utlandet enn med adopsjon. Valget er klart.
Nei, det plager meg ikke at verden er overbefolket og der et sted finnes det barn som trenger Ä adopteres. Jeg er ikke her for Ä redde verden bare fordi at jeg trenger litt hjelp for Ä bÊre frem. Norge er ikke overbefolket. Vi er friske og relativt unge, med gode jobber og forutsetninger. Jeg tror Norge vil vÊre glad for vÄr baby. Det er mine Êrlige tanker.
Jeg spiser is veldig sjeldent.Det er fordi at jeg prÞver Ä holde meg til sukkerfri diett. Men pÄ sÞndagen mÄtte jeg bare fÄ meg is. Jeg synes det er synd at is-sjapper i Stavanger ikke tilbyr sukkerfri is. Dette skulle jeg sette stor pris pÄ (sikkert ikke bare meg).
Men sola skinner og isen skal spises. Jeg hÄper det blir sommer og sol, og masse lykke. Uten korona.
For noen dager siden leste jeg (pÄ nettet for Ä nevne) at de som har trombofili mÄ stamme fra vikingene eller ha skandinaviske gener. Spesielt dem som har Leiden mutasjon. Det finnes teori om at vikinger fikk mutasjon i blodets koagulasjonsevne for Ä ikke forblÞ under kampene.
Dette hÞres veldig spennende ut. Jeg er ikke skandinavisk, men jeg vet at oldemora mi var norsk. Derfor lurer jeg pÄ om mine skandinaviske gener har pÄvirket meg. Det er helt utrolig hva man har i sine gener, fÞr man vet det.
BĂžr jeg tro pĂ„ at det er min viking-arv? Hva tenker dere?Â
Jeg sitter og kikker pÄ 90 Days Fiance pÄ Dplay mens jeg skriver. Det er en spennende serie og jeg kom meg til Sesong 2. Det kan virke utrolig og til og med sjokkerende for dem som ikke var i denne situasjon fÞr, men for meg virker mange situasjoner veldig typiske. Fordi jeg var der.
Som innvandrer mÞter du mange nye ting, og hvordan man reagerer er veldig forskjellig. ReaksjonsmÞnster kan bli veldig uvanlig for en som ikke har sett deg i ekstrem situasjon fÞr. Fordi at emigrasjon er en ekstremt situasjon og pÄkjenning. Uansett om du flytter til noe bedre fra noe verre.
SÄ det er pÄkjenning til en som mottar partneren sin fra et annet land. Fordi at man er vant med sine rutiner og livet som det er, og plutselig mÄ man omstille seg sÄ og si 360 grader. Det er denne vinkelen livet blir snudd pÄ hodet.
Det er ogsÄ forstÄelig at venner og slekta er meget skeptiske til at man vurderer Ä gifte seg med en man har mÞtt bare noen ganger fÞr. SÄ de prÞver Ä se pÄ din utkÄrede med lupe og finne alle mulige feil. Det er vanlig og veldig menneskelig. Spesielt nÄr man hÞrer masse skrekk-historier om utenlandske svindlere.
Det er veldig vondt og sÄrene for en utlending Ä bli beskyldt for Ä ha feil hensikter. Been there, done that. Det er ikke lett.
Med andre ord all Êre til folk som tÞrr Ä hoppe i dette. Jeg turte ikke, sÄ jeg valgte Ä kom til landet selv og bruke mitt eget visum for Ä ikke vÊre avhengig av kjÊreste eller ektemann og for Ä finne noen her, i ro og fred. SÄ meg og mannen er ikke knyttet sammen med noe type oppholdstillatelse. Det har jeg ikke vÊrt fÞr heller. Det er noe jeg er sjeleglad for. Fordi at for meg virker det utrolig skummelt Ä vÊre avhengig av noen til sÄ stor grad. Jeg mÄtte bytte over til ektefelle visum for to Är, og det var utrolig stressende situasjon, sÄ jeg var veldig glad da jeg byttet tilbake til min eget oppholdstillatelse.
Hva synes dere om slike situasjoner i livet? TĂžrr/tĂžrr ikke? Og hvorfor?Â
